Avgiftsadvokaten svarer
Avgiftsadvokaten svarer
Ivan Skjæveland er advokat og partner i Deloitte Advokatfirma og er spesialist på avgiftsrett. Han har prosedert en rekke skatte- og avgiftssaker for domstolene, og har møterett for Høyesterett. Han er også en ofte benyttet foreleser innenfor sitt spesialområde, og vil i denne spalten svare på spørsmål knyttet til avgift.
Ev. spørsmål kan sendes: iskjaeveland@deloitte.no
Merverdiavgift og kantine
Spørsmål: Vi er en produksjonsbedrift med ca. 200 ansatte, som har satt kantinedriften ut til et selvstendig kantineselskap. Vi forstår vår revisor dithen at den merverdiavgiften som kantineselskapet fakturerer oss i denne forbindelsen ikke kommer til fradrag i våre bøker, og dermed blir en endelig kostnad. Medfører dette riktighet? Samtidig har vi hørt rykter om at denne mva-kostnaden kan unngås hvis vi i stedet yter avgiftsfrie tilskudd til kantineselskapet. Kan du forklare dette nærmere?
Fradragsretten
Avgiftsmyndighetenes standpunkt synes å være at bedriftskantinen skal undergis en selvstendig vurdering, og at de ikke ser på bedriftskantinen som en kostnadsfaktor knyttet til den avgiftspliktige produksjonsvirksomheten. Hvis virksomheten drives i næring overfor de ansatte, dvs. at kantinedriften isolert sett er objektivt egnet til å gå med overskudd, vil kantinevirksomheten overfor de ansatte anses som avgiftspliktig. Vederlaget som de ansatte betaler arbeidsgiver vil i så fall være avgiftspliktig, og bedriften kan gjøre fullt fradrag for inngående mva på alle anskaffelser til kantinen, herunder merverdiavgiften som kantineselskapet fakturer dere. Vi er ikke kjent med noen bedriftskantiner som driver i næring.
Vårt utgangspunkt er at det ikke blir riktig å undergi bedriftskantinen en slik selvstendig vurdering. Etter vårt syn blir det mer korrekt å se på bedriftskantinen som en innsatsfaktor som knytter seg til den avgiftspliktige produksjonsvirksomheten, uten at det får betydning for fradragsretten. Dette fordi vi i merverdiavgiftsloven har regler som fratar de næringsdrivende fradragsrett for inngående mva på kjøp av mat og serveringstjenester. Vårt utgangspunkt er imidlertid relevant i forhold til spørsmålet om avgiftsfrie tilskudd.
Avgiftsfrie tilskudd
Vi har siden innføringen av generell avgiftsplikt på tjenester i 2001 hatt en ordning hvor avgiftsmyndighetene aksepterer at det avtales avgiftsfrie kantinetilskudd.
I en rekke bindende forhåndsuttalelser og veiledende uttalelser har avgiftsmyndighetene bekreftet at det kan forhåndsavtales faste årlige avgiftsfrie støttebeløp, forutsatt at det ikke skjer etterfølgende korrigeringer av støttebeløpet for eksempel fordi det faktiske antall serverte måltider ikke blir som forventet.
I en prinsipputtalelse fra Skattedirektoratet har nå denne muligheten blitt snevret inn. Skattedirektoratet mener nå at en forutsetning for å kunne avtale slike avgiftsfrie kantinetilskudd, er at kantineselskapet ikke operer som en underleverandør til arbeidsgiver.
Vi tror ikke departementet hadde i tankene et slikt skille da de brukte begrepet «forestås» i sin uttalelse fra 2001. Hvis hele kantinedriften er satt ut til et selvstendig kantineselskap, tør vi påstå at det vil være naturlig å legge til grunn at det er kantineselskapet som forestår driften, uavhengig av om man har valgt en ordning hvor arbeidsgiver finansierer bedriftskantinen med et kantinetrekk (lønnstrekk) hos sine ansatte, eller om man har organisert seg med en ordning hvor de ansattes egenbetaling tilfaller kantineselskapet. Vi finner det ikke riktig å karakterisere et slikt kantinetrekk som omsetning mellom arbeidsgiver og den ansatte.
Etter vårt syn må bedriftskantinen ses på som en innsatsfaktor i arbeidsgivers produksjonsvirksomhet, og det blir lite naturlig å anse arbeidsgiver som den som forestår kantinedriften når en kantineoperatør er hyret inn, uavhengig av om arbeidsgiver gjør et kantinetrekk i lønnen til sine ansatte. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at Skattedirektoratet opererer med et slikt skille.
