Avgiftsadvokaten svarer
Om Avgiftsadvokaten svarer
Ivan Skjæveland er advokat og partner i Deloitte Advokatfirma og er spesialist på avgiftsrett. Han har prosedert en rekke skatte- og avgiftssaker for domstolene, og har møterett for Høyesterett. Han er også en ofte benyttet foreleser innenfor sitt spesialområde, og vil i denne spalten svare på spørsmål knyttet til avgift.
Ev. spørsmål kan sendes: iskjaeveland@deloitte.no
Overdragelse av justeringsplikt
Spørsmål: Vi har nylig overdratt et forholdsvis nytt bygg til et annet selskap ved fisjon. Bygget leies i sin helhet ut til avgiftspliktige leietakere, og har hele tiden vært omfattet av den frivillige registreringen til både overdragende og overtakende selskap. Det ble imidlertid ikke inngått noen avtale om overdragelse av justeringsforpliktelsen i forbindelse med overdragelsen av eiendommen. Er det virkelig slik at det medfører plikt til å tilbakeføre tidligere fradragsført merverdiavgift, eller kan dette repareres nå i ettertid?
Svar: Hvis fast eiendom overdras gjennom ordinære salg, fusjoner, fisjoner mv., vil det utløse en justeringsplikt, med den konsekvensen at tidligere fradragsført inngående merverdiavgift må tilbakeføres helt eller delvis. Hvis kjøper eller overtakende selskap viderefører den avgiftspliktige bruken, vil det være mulig å unngå justeringsplikten hvis partene inngår avtale om overdragelse av justeringsforpliktelsen. Staten er av den oppfatning at loven må forstås slik at justeringsavtalen må inngås senest innen oppgavefristen for den avgiftsterminen da overdragelsen fant sted. Det samme gjelder for vederlagsfrie overdragelser av infrastruktur til det offentlige, i prosjekter hvor overdragende part har hatt fradragsrett for inngående merverdiavgift.
Statens frist er rettsstridig
I en fersk avgjørelse fra Gulating lagmannsrett har vi på vegne av en av våre klienter fått medhold i at statens frist er rettstridig. I denne avgjørelsen legges det til grunn at det er tilstrekkelig at avtalen kommer på plass innen tre år etter at overdragelsen fant sted. I det konkrete tilfellet, som gjaldt overdragelse av infrastruktur til fylkeskommunen, ble avtalen om overdragelse av justeringsforpliktelsen inngått 18 måneder etter at overdragelsen av oppgraderingsarbeidene på en fylkesvei fant sted. Lagmannsretten konkluderte likevel med at selskapet hadde krav på å få tilbakebetalt hele justeringsbeløpet. Fra rettens premisser finner vi følgende:
«Avgiftsmyndighetene har praktisert en frist innenfor oppgavefristen for den avgiftstermin overdragelsen finner sted. Etter lagmannsrettens syn burde en så kort, absolutt tidsfrist og streng håndhevelse, vært tydelig uttrykt fra lovgivers side. Særlig sett i sammenheng med fristen for å kreve endring etter dagjeldende bestemmelse i merverdiavgiftsloven § 18–3 (nå skatteforvaltningsloven § 9–4). Bestemmelsen er generell, og bortsett fra annet ledd settes det ingen begrensninger med hensyn til hvilke krav som kan kreves endret. Eneste begrensning som fremgår er at krav om endring til gunst fremmes senest 3 år etter utløp av avgiftsterminen. Ettersom det ikke er varsel om bokettersyn eller noen illojal tilpasning som har foranlediget avtalen, kan lagmannsretten ikke se noe grunnlag for ikke å foreta korreksjoner i tråd med den avtalen som er inngått. Lagmannsretten finner etter dette at det ikke kan legges til grunn en fristregel med slikt innhold som avgiftsmyndighetens vedtak av 22. oktober 2018 bygger på.»
Kan bli anket
Avgjørelsen kan bli anket. Det er derfor fortsatt viktig å overholde statens frist. Hvis en allerede har gått i fellen, slik som dere har gjort, er det viktig å få inngått avtalen innen treårsfristen til lagmannsretten. Hvis avgjørelsen blir stående, vil en slik avtale redde hele det opprinnelig fradragsførte beløpet hos dere. Andre aktører som allerede har justert tidligere fradragsført merverdiavgift, som følge av denne fellen, kan nå være i posisjon til å kreve det justerte beløpet tilbakebetalt fra staten.
Logg inn for å fortsette
Glemt passordet?