Avgiftsadvokaten svarer
Om Avgiftsadvokaten svarer

Ivan Skjæveland er advokat og partner i Deloitte Advokatfirma og er spesialist på avgiftsrett. Han har prosedert en rekke skatte- og avgiftssaker for domstolene, og har møterett for Høyesterett. Han er også en ofte benyttet foreleser innenfor sitt spesialområde, og vil i denne spalten svare på spørsmål knyttet til avgift.
Ev. spørsmål kan sendes: iskjaeveland@deloitte.no
Fradrag for uriktig beregnet innførselsmerverdiavgift
Spørsmål: Vi har kommet i skade for å beregne for mye innførselsmerverdiavgift på varer som vi tar inn for videresalg i våre butikker. Vil vi kunne ta fradrag for den delen av avgiften som ikke skulle vært beregnet?
Svar Etter min vurdering må det svares et klart ja på dette spørsmålet.

Sidestilles med uriktig fakturert mva
Etter mitt syn må dette sidestilles med de tilfellene hvor selger uriktig fakturerer merverdiavgift til kjøper. Skatteklagenemnda har slått fast at et vilkår for å nekte fradrag, er at kjøper visste eller burde visst at selger ikke aktet å innbetale avgiften til staten. Vi legger til grunn at den uriktig beregnede innførselsavgiften er innbetalt til staten, og således skal det ikke være aktuelt å bli nektet fradrag for innførselsmerverdiavgiften. Fra avgjørelsen hitsetter vi følgende:
«Det fremgår således av denne dommen at fradrag bare kan nektes når kjøper visste eller klart burde visst at selger ikke hadde rett til å fakturere med merverdiavgift og ikke aktet å innbetale avgiften til staten. Vi mener all praksis etter denne dommen viser at kunnskapen, eller den kvalifiserte uaktsomheten, må knytte seg til begge disse punktene og ikke bare til hvorvidt selger hadde rett til å beregne merverdiavgift. Etterberegning av inngående merverdiavgift har i disse tilfellene bare blitt foretatt når dette har vært nødvendig for å begrense statens tap.»
Tingrettsavgjørelse
Vi tar med at Oslo tingrett i en avgjørelse av 05.07.19 vedrørende Ganddal Gave og Interiør AS har lagt til grunn motsatt resultat. Avgjørelsen er imidlertid veldig rar da fradragsspørsmålet ikke er vurdert av retten, selv om fradragsrett ble anført av den avgiftspliktige. Retten skriver følgende om vurderingstemaet i saken:
«Uenigheten dreier seg om to forhold: Om skattemyndighetene hadde hjemmel til å endre skattefastsettingen og om den avtalte rabatten på 20 % skulle tas med i betraktning i beregningen av tollverdien som var grunnlaget for beregningen av innførselsmerverdiavgift.»
Saken er anket inn for lagmannsretten, og hvis den avgiftspliktige frafaller de anførslene som tingretten har behandlet, og kun anfører at det foreligger fradragsrett med henvisning til ovennevnte avgjørelse fra Skatteklagenemnda, bør mye ligge til rette for et annet utfall når lagmannsretten skal ta stilling til saken.
Vi tar avslutningsvis med at slike saker nå også kan løses gjennom at den avgiftspliktige retter for mye beregnet innførselsmerverdiavgift gjennom egenretting for feil som er tre år eller yngre.