Spør advokaten
Om Spør advokaten

Astrid Foyn-Bruun er advokat og partner i EY Law. EY Law tilbyr tjenester innen et bredt spekter av forretningsjus, og i denne spalten vil Astrid svare på spørsmål knyttet til hele EY Laws fagområde.
Advokatene Lars Fossedal og Astrid Bruland bidro med svaret i temaet som ble tatt opp denne gangen.
Har du spørsmål som også kan være av interesse for Revisjon og regnskaps lesere, kan disse sendes: astrid.foyn-bruun@no.ey.com. I utgangspunktet vil kun spørsmål som kommer på trykk bli besvart.
Lovfesting av omgåelsesregelen
Spørsmål: Det er foreslått å lovfeste omgåelsesregelen med virkning fra regnskapsåret 2020. Hva menes med at skattyters motiv for den enkelte disposisjon heretter skal vurderes objektivt, og hvilke praktiske utslag gir dette?
Svar: I regjeringens lovforslag fremgår det at terskelen for anvendelse av den lovfestede omgåelsesregelen skal være den samme som etter gjeldende rett. Vurderingen av skattyters motiv for disposisjonen er imidlertid ett av områdene der rettstilstanden vil bli endret, med forbehold om at regelen blir vedtatt som foreslått.
Som etter den gjeldende ulovfestede normen, består den foreslåtte regelen av et grunnvilkår og en totalvurdering. Begge deler må være oppfylt for at det skal foreligge en ulovlig omgåelse som gir grunnlag for gjennomskjæring.
Formålet skal vurderes objektivt
Departementet har foreslått at formålet med transaksjonen skal være bestemmelsens grunnvilkår, og at formålet skal vurderes helt objektivt. Dagens rettstilstand er at vurderingen tar utgangspunkt i skattyters personlige subjektive motiv, men dette skal ikke lenger være avgjørende. Vurderingen av transaksjonens formål skal etter forslaget være basert på hva en tenkt rasjonell aktør ville hatt som formål med en slik transaksjon. Gjenstanden for vurdering er de virkningene som fremsto som sannsynlige på transaksjonstidspunktet.
Departementet har selv pekt på at en objektiv vurdering vil redusere muligheten for å tilpasse seg regelverket ved å skjule hovedsakelig skattemessig motiverte transaksjoner som forretningsmessig begrunnede. Skattytere vil dermed i større grad bli behandlet likt, uten hensyn til tilgangen til juridisk ekspertise.
Enklere bevistema
En objektiv vurdering vil videre gi et enklere bevistema. Bevistema vil være de objektive omstendighetene i saken, ikke skattyters subjektive hensikt. Det er de bevisene som gjelder objektivt foreliggende omstendigheter i saken, som blir mest sentrale. På bakgrunn av bevismaterialet tas det stilling til hva som på transaksjonstidspunktet var sannsynlige virkninger, og ut ifra det hva en rasjonell aktør ville hatt som formål. En slik objektiv vurdering er i tråd med Høyesteretts praktisering av skatteloven § 14-90.
Skattefordel må være hovedformålet
Departementet har videre uttalt at kravene som stilles til forholdet mellom skatteformål og andre formål, skal videreføres fra dagens ulovfestede norm. Etter departementets oppfatning og med henvisning til utredningen, kreves etter gjeldende rett «mer enn overveiende skatteformål». Etter lovforslaget skal skattefordelen være hovedformålet med disposisjonene. Dersom det også foreligger andre formål, kreves etter en samlet vurdering at det skattemessige motivet må fremstå som klart større enn det forretningsmessige.
Risiko
Den mest fremtredende virkningen av å gjøre formålsvurderingen objektiv, er risikoen for at skattemyndighetene i etterkant av disposisjonen konstruerer andre formål enn de som faktisk tillå skattyter på beslutnings-/disposisjonstidspunktet. Det antas likevel at skattyter i en del av disse tilfellene uansett vil kunne gå klar av gjennomskjæring på bakgrunn av den etterfølgende totalvurderingen.