Forskning og revisjon
Om Forskning og revisjon
Kyrre Kjellevold (29) er mottaker av Revisorforeningens doktorgradsstipend og har nettopp påbegynt andre året av sin doktorgrad i revisjon og finansregnskap ved Norges Handelshøyskole. For tiden er han på forskningsopphold ved University of Alabama i Tuscaloosa (USA) der han forsker på revisjonen av virkelige verdier og bruken av verdsettelsesspesialister. I denne spalten vil han presentere relevante forskningsfunn fra inn- og utland i et forsøk på å gjøre forskningen mer tilgjengelig for praktiserende revisorer.
Hvor personlig bør CEO være i selskapsrapporteringen?
Børsnoterte selskaper både ansetter og leier inn utallige rådgivere for å hjelpe dem å nå bedre ut til eksisterende og potensielle investorer. Det forventes at dagens CEOer har «medietekke», og kan fronte selskaper både på papir og nett, og på stadig flere sosiale plattformer.
I økende grad forsøker forskere å finne ut hvordan et selskaps valg av kommunikasjonsform og kanal påvirker investorers beslutninger basert på den informasjonen som kommuniseres. Både hvordan de tolker informasjonen, og hvordan dette påvirker prisingen av selskapet.
Positive og negative nyheter får markant større effekt på deltakernes verdsettelse av et selskap når CEO benytter «jeg» i teksten, eller inkluderer et bilde av seg selv i rapporten til markedet.
Bruk av bilder eller personlig pronomen
Et amerikansk forskerteam publiserte i vår en eksperimentell studie som undersøkte konsekvensene av at CEO benytter det personlige pronomenet, «jeg», i stedet for «vi», eller et bilde av seg selv, i rapporten til markedet.
Forskerne viser gjennom fire eksperimenter at det å inkludere enten personlig pronomen eller bildet av CEO i brevet til investorene forsterker effekten informasjonen har på brukeren. Positive og negative nyheter fikk markant større effekt på deltakernes verdsettelse av selskapet når CEO benyttet «jeg» i teksten, eller inkluderte et bilde av seg selv i rapporten.
Påvirker tilliten til ledelsen og informasjonen
Videre analyser viser at en personlig touch fra CEO forsterket deltakernes følelse av hvorvidt de kunne stole på informasjonen de ble gitt i selskapsrapporten, deres vurdering av hvorvidt selskapsledelsen selv stolte på informasjonen og tilliten de hadde til selskapsledelsen.
Mulige konsekvenser
En klar lærdom å ta med seg videre fra studiet er at det kan være en mulig kostnad ved å la ledelsen identifiseres med negative nyheter, og at slik informasjon bør rapporteres upersonlig.
Resultatene er nok ikke overraskende for de som driver med selskapskommunikasjon. Et par studier av amerikanske selskapsdata viser nemlig at bruken av personlig pronomen og bilder av CEO i den finansielle rapporteringen er korrelert med selskapets finansielle prestasjoner.
Kilde: Asay, Libby og Rennekamp (2018)
En studie viser at klienten blir mindre villig til å dele informasjon med revisjonsteamet hvis en forespørsel kommer på epost, fremfor gjennom en telefonsamtale eller ved personlig oppmøte.
Logg inn for å fortsette
Glemt passordet?