Når advarslene ikke fungerer

Hvis noen forteller deg at informasjonen du vurderer er «biased», vil du forhåpentligvis miste tillit til den og kanskje avvise den helt. Imidlertid er det slik at vi ikke alltid greier dette, og at det motsatte skjer: Vi velger i stedet å benytte oss mer av den informasjonen vi vet vi ikke burde stole på. Forskning på slike observasjoner har ledet til beskrivelsen av fenomenet «ironic rebound effect».

«Ironic rebound effect» forekommer fordi forsøket på å ignorere eller nedjustere tilliten til informasjon vi vet er «biased», setter i gang overvåking i underbevisstheten vår. Denne overvåkingen bidrar til å forhindre at informasjon vi ikke bør stole på, påvirker beslutningene våre. Utfordringen er at vi ikke alltid vet hvor mye informasjonen er «biased», og dermed i hvor stor grad vi bør benytte oss av den. Dette øker den underbevisste tankevirksomheten for å sikre at informasjonen vi vet er feilaktig, ikke påvirker oss. Konsekvensen av dette er imidlertid at informasjonen forblir aktiv i arbeidshukommelsen. Informasjon som er mer aktiv i arbeidshukommelsen, har større påvirkning på beslutningene våre, og følgelig får vi den morsomme effekten av at vårt forsøk på å ikke benytte oss av informasjonen, faktisk øker bruken av den.

Denne ironiske effekten har blitt studert i mange sammenhenger og blitt bekreftet gjentatte ganger. Interessant nok har effekten også blitt påvist i revisjonsforskning. Frank og Hoffman (2014) undersøkte om revisjonsmanagere retter opp konklusjoner i arbeidspapirer som ikke har dekning i revisjonsbevis, når de samtidig har grunn til å mistenke at revisjonsmedarbeideren som laget arbeidspapirene, var «biased» (enten positiv eller negativt). Det viser seg at når revisjonsmanagere er klar over at revisjonsmedarbeideren var biased, blir de i langt større grad påvirket av hans konklusjoner, enn når de ikke vet det. Konsekvensen er at selv om de kommer til en annen konklusjon enn revisjonsmedarbeideren, er den langt mer feilaktig enn om de ikke visste at han eller hun som utformet arbeidspapirene var «biased».

Forfatterne av studiet peker på at dette bør få konsekvenser for utformingen av arbeidspapirgjennomgangen. Hva tenker du?

Les videre: Frank & Hoffman (2014).