Problemer med budsjettet

Tradisjonell økonomistyring, hvor budsjettet står sentralt, skaper en rekke utfordringer:

• Budsjettprosessen er tidkrevende og ofte med et detaljnivå som tar fokus vekk fra verdiskapende aktiviteter.

• Fordi man måles og kanskje får bonus i forhold til budsjettoppnåelse, tar budsjettprosessen gjerne form av en forhandling mellom avdelingsledere og toppledelse, noe som ikke er særlig verdiskapende.

• Budsjettet har en begrenset tidshorisont på 12–15 måneder. Etter hvert som man beveger seg gjennom året, blir denne horisonten kortere og styringsinformasjonen dårligere.

• Gjennom året gjennomføres fortløpende avviksanalyser i forhold til et budsjett som ble lagt langt tilbake i tid og som i liten grad sier om selskapet utvikler seg i riktig retning. Det brukes tid og ressurser på å forklare avvik som skaper liten verdi.

• Budsjettet setter ofte rammer for ressursbruk som kan medføre at gode og lønnsomme investeringer forkastes som følge av manglende budsjett­midler. Det er ingen logikk i at investeringsbeslutninger og ressursallokeringer fattes én gang pr. år i forbindelse med budsjettprosessen.

Her kunne vi føyd til en rekke flere punkter, men tross alt er budsjetter disiplinerende, og noen gode økonomiske kontroll- og styringsmekanismer er helt nødvendig.