1 Innledning - EØS-avtalen 10 år

Det er ingen tvil om at EØS-avtalen har stor betydning for beslutningsprosesser på en rekke områder i Norge. Hvem ville trodd at vi måtte tilpasse en rekke skatte- og avgiftsregler, for at disse skal være i samsvar med EØS-avtalen? Saken for EFTA-domstolen om statsstøtteregler og differensiert arbeidsgiveravgift ble den første store prøven på hvor lang eller hvor kort den norske selvstendigheten rettslig sett er for Norge som EØS-medlem og ikke fullverdig medlem av EU. Et av våre viktigste distriktspolitiske virkemidler ble satt under rettslig prøving og norske myndigheter måtte bøye av og legge om rammevilkårene.

Mange mener den største svakheten med EØS-avtalen sett fra norsk side, er at kun noen få synes avtalen er god. For EU-tilhengere gir den for «lite» EU, og for EU-motstanderne gir den for «mye» EU. Dagens politiske situasjon i Norge tilsier at EØS-avtalen kan bli stående tilnærmet uendret også flere år fremover. Andre er av den oppfatning at forhold utenfor Norge raskt kan endre dette bildet. Den dagen Island bestemmer seg for at det er best å bli med i EU-samarbeidet, er EØS-avtalens tid forbi. Norge er i dag prisgitt hva to av de minste landene (Island og Liechtenstein) i Europa bestemmer seg for. På Island er den politiske debatten om medlemskap i gang igjen.

I dag gir heller ikke EØS-avtalen oss lenger noen særstatus i forhold til andre land som ikke er med i EU-samarbeidet. Den norske EU-delegasjonen i Brussel sier i sin siste halvårsrapport at det blir vanskeligere og vanskeligere å koble seg på prosessene i EU-samarbeidet. Norge behandles mer og mer som et vanlig ikke-medlem, uten noen særstilling i forhold til andre land som står utenfor EU.

Hvis vi ser bort fra at EØS-avtalen ikke gir våre politiske beslutningstakere den innflytelse de så gjerne skulle hatt innenfor EØS-samarbeidet, er avtalens styrke at den langt på vei gir norsk næringsliv de samme rammevilkår som næringslivet innen EU.

Nedenfor peker vi kort på forhold som viser EØS-avtalens påvirkning på en rekke områder som påvirker revisorenes hverdag. Deretter omtales kort statsbudsjettet 2005 og nytt skatteregime som eksempler på hvordan EØS-avtalen setter rammer for enkelte sider av skattepolitikken. Utkast til EUs nye grunnlov viser at det fremover kan bli større forskjeller på EU-samarbeidet og EØS-samarbeidet. Et fenomen som også fortjener oppmerksomhet, er hvordan enkelte regioner også på tvers av landegrenser er blitt sterkere innen EU. En slik tanke er særlig interessant for Norge, hvor regionenes utvikling i mindre grad vil være avhengige av beslutningsprosesser styrt fra hovedstaden.