Tillit skapes i praksis

I august, rett før kontrollperioden startet, samlet vi årets 48 kontrollører til konferanse. Finanstilsynet gjestet den med et innlegg om revisors samfunnsoppdrag – allmennhetens tillitsperson – og oppsummerte det i noen få ord: Tillit skapes i praksis. Disse ordene beskriver presist hva kvalitetskontrollen ser etter.

For Finanstilsynets gjennomgående funn i tilsynssaker peker mot de samme områdene som vår kontroll: revisjonsbevis der risikoen er størst, profesjonell skepsis mot ledelsens forklaringer, aksept og fortsettelse, mislighetsrisiko, kvalitetsstyring, fortsatt drift, attestasjoner – og dokumentasjon. Fellesnevneren er sjelden at det er gjort for lite totalt, men at et faglig standpunkt mangler – eller ikke kan vises.

En kontroll som forstås, virker bedre enn en som overrasker – og forståelsen er vårt ansvar. Vi strammer inn i år: Utvelgelsen er noe mer risikobasert, administrasjonen – ikke kontrolløren selv – velger oppdragene som kontrolleres, og forventningene til rapporteringen er tydeligere. Tallene kan derfor se dårligere ut før de blir bedre – ikke fordi bransjen er blitt dårligere, men fordi kontrollen fanger opp mer. Artikkelen introduserer likevel ingen nye forventninger: Alt som står her, er kommunisert før.

Defensiv revisjon er kostbar – og treffer ikke

Noen ganger er svaret mer arbeid: Der riktig revisjonsbevis aldri ble innhentet, hjelper ikke dokumentasjonen – uansett hvor mye revisor skriver. Finanstilsynets tematilsyn om misligheter etter ISA 240 fant nettopp det i 15 revisjonsforetak: Retningslinjene fantes, men ble ikke fulgt ute på oppdragene.

Kontrollene viser imidlertid sjelden revisorer som har gjort for lite totalt. De viser revisorer som har gjort mye på det som er lett å dokumentere, og for lite på det som krever et standpunkt. Defensiv revisjon – mer volum for sikkerhets skyld – er derfor både kostbar og lite treffsikker.

Slik ser et funn ut når vurderingen mangler

Eksempelet er satt sammen av funn fra flere kontroller i 2025:

• Ukurans er omtalt som et vesentlig estimat i planleggingen, men aldri fulgt opp.

• Brutto lagerverdi er 9,5 millioner kroner, og avsetningen for ukurans er 2,3 millioner. Prinsippene for avsetningen er ikke vurdert.

• Arbeidspapiret omtaler en stikkprøve på fjorten artikler. Tellenotatet viser ti.

• Det er notert avvik på fem av ti kontrolltellinger – men oppsummeringen sier «uten avvik».

• Verdsettelsen av varelageret er ikke kontrollert – hverken pristest eller vurdering av omløpshastighet.

Punktene er ikke samme feil. Ukuransen er en rød tråd som ryker: Risikoen er identifisert, men så slippes den. Stikkprøven og tellingene er utførelse som avviker fra egen plan. Avsetningen og pristesten er vurderinger som mangler. Felles for alle fem: Det kan ikke ses hva revisor mente.

Det gjennomgående funnet i 2024 og 2025 om fortsatt drift følger samme mønster: Noten og revisjonsberetningen sier ikke det samme. Foreligger det vesentlig usikkerhet, har ISA 570 to utfall: Er usikkerheten tilstrekkelig omtalt i noten, skal konklusjonen være umodifisert, og inneholde en egen del med overskriften «Vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift». Er omtalen utilstrekkelig, skal du gi forbehold eller negativ konklusjon. Den vanligste feilen står ikke på den listen: Et eget avsnitt i beretningen, mens noten tier. En for svak note kan ikke kompenseres i beretningen.

Bak formalia ligger det egentlige spørsmålet: Hva gjorde du? Perioderegnskap, likviditetsbudsjett, betalingsanmerkninger, styrets handleplikt, nummerert brev – finner ikke kontrolløren spor av dette, skriver hen at vurderingen ikke er dokumentert.

Slik virker kontrollen – og hva du kan kreve

Du kan lese spørsmålslistene på forhånd. De ligger på revisorforeningen.no

• Nytt av året er at du ikke ser kontrollørens utfylte liste – men det gjør heller ikke Kvalitetskontrollutvalget: Bare observasjonene per delområde går videre. Du skal kun vurderes på grunnlag av forhold du har sett og fått svare på.

• Du får se alt som kan telle mot deg. Kontrolløren går gjennom hvert avvik som vurderes tatt inn i rapporten, i et avsluttende møte. Avtal det møtet, og bli enige om faktum der og da – det som ikke lå der under besøket, kan vanskelig fremvises som bevis senere.

• Fristene er korte. Du har normalt ti dager på tilbakemelding etter utkastet. Kommentarer som kommer etter behandlingen, blir ikke vurdert.

• To ledd behandler saken. Kontrollavdelingen avslutter de klart godkjente sakene og innstiller til utvalget i resten. Utvalget er ikke bundet av innstillingen, og ingen sak går til styret uten plenumsbehandling i utvalget. Resultatene kommer i Belay etter utvalgsmøtet i november.

• Kontrolløren avgjør ikke utfallet. Oppgaven er å beskrive hva som er gjort, hva som mangler, og hvilke handlingsalternativer som var aktuelle. Vurderingen skjer i Kontrollavdelingen og Kvalitetskontrollutvalget.

Holder ikke grunnlaget, kommer tvilen som regel den kontrollerte til gode. Og kvalitetskontrollen ilegger ingen sanksjoner: vi kan hverken gi overtredelsesgebyr eller tilbakekalle en godkjenning, og rapportene publiseres ikke. De 30 som i fjor fikk «ikke godkjent, ny kontroll», fikk et år, en handlingsplan og et nytt besøk. Fristen er reell – én av fem oppfølgingskontroller endte i fjor hos styret – men den er en frist, ikke en straff.

Dokumenter vurderingen – ikke volumet

Det som gjør en kontroll forutsigbar, er at begge parter leter etter det samme: om en vurdering er gjort, og om den kan ses. En dokumentasjon som er god nok til at du selv finner igjen vurderingen din om to år, er god nok for en kontrollør.

Informasjonsfilmen fra i sommer viser formål, utvelgelse, prosess og forventninger. Si fra om hva vi bør forklare bedre til neste år.