Bakgrunn

Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) publiserte i februar i år en uttalelse om anvendelsen av den nye standarden om presentasjon og noteopplysninger («Reshaping performance: Implementation of IFRS 18 Presentsation and Disclosure in Finanncial Statements) og en såkalt «Q&A» om samspillet mellom bestemmelsen om ledelsesdefinerte resultatmål («management-defined performance measures», «MPMer») i IFRS 18 og ESMAs retningslinjer om alternative resultatmål («alternative performance measures», «APMer») («Q&A 2775 on Interaction of the APM Guidelines and with IFRS 18 Presentation and Disclosure in Financial Statements»). Litt senere, i mai i år, publiserte ESMA en rapport om tilsynspraksis («Report on 2025 Corporate reporting enforcement and regulatory activities»). De to første gjaldt med andre ord fremtidig rapportering (IFRS 18 trer i kraft med virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2027 og senere), mens den siste adresserte gjeldende praksis (selskapsrapporteringen for 2024). I det følgende oppsummeres noen, forhåpentligvis interessante, observasjoner fra disse tre dokumentene – og først, gjeldende praksis.

Praksisrapporten

ESMAs praksisrapport dekker både finansiell rapportering og bærekraftsrapportering. «Praksisrapport» brukes her som samlebetegnelse på rapporten og viser til at den for denne artikkelens formål først og fremst er interessant fordi den gir indikasjoner på sentrale utviklingstrekk i gjeldende regnskapspraksis.

Totalt overvåker ESMA IFRS-rapporteringen til ca. 3 800 selskaper, hvorav Norge er ett av de seks landene med flest selskaper underlagt IFRS-tilsyn. 16 % av disse var gjenstand for IFRS-kontroll (kontroll av IFRS-rapporteringen – ESMA gjør også kontroller av annen rapportering (APMer (se under), ESEF (kommenteres ikke i denne artikkelen) og bærekraft (kommenteres ikke i denne artikkelen)) i 2025, og i 41 % av dem identifiserte tilsynsmyndigheten én eller flere mangler. I de aller fleste tilfellene (89 %) var utfallet at selskapene måtte korrigere rapporteringen i fremtidige perioder, men i enkelte tilfeller ble de pålagt å informere markedet umiddelbart, og helt unntaksvis var vurderingen at manglene var så betydelige at selskapene måtte utgi nye regnskap for den angjeldende regnskapsperioden.

Et betydelig flertall av identifiserte mangler gjaldt noteopplysninger (64 %), mens resten (36 %) gjaldt innregning, måling og presentasjon. Finansielle instrumenter (IFRS 7, IFRS 9), oppstillingsplaner (IAS 1 IAS 7), nedskrivning (IAS 36) og segmentrapportering (IFRS 8) var de områdene med flest mangler som gjaldt noteopplysninger, mens de samme, med unntak av den siste, også var de områdene med flest mangler som gjaldt innregning, måling og presentasjon. Gjengangere omfatter blant annet:

• Informasjon om

  • likviditetsrisiko, herunder forfallsanalyser,

  • virkelige verdier,

  • fortsatt drift,

  • salgsinntekter og eiendeler fordelt på geografiske områder i segmentrapporteringen,

  • nedskrivningsforutsetninger og

  • fortsatt drift,

• aggregering av linjer i primæroppstillingene,

• benevnelser i primæroppstillingene, og

• problemstillinger ved nedskrivning som

  • anvendelse av definisjonen av kontantgenererende enheter ved nedskrivninger,

  • tilordning av goodwill til kontantgenererende enheter, og

  • modellbruk.

Rapporten skiller ikke mellom innregning, måling og presentasjon, men i sum er det likevel tydelig ut fra de rapporterte statistikkene at presentasjon og noter utgjør en betydelig majoritet – kanskje 70–80 % – av de identifiserte manglene. I lys av at det fra og med 2027 blir betydelig omlegging av kravene til presentasjon og noteopplysninger, i og med IFRS 18, er det ikke urimelig å forvente at disse to temaene fortsatt kommer til å få stor oppmerksomhet fra tilsynsmyndighetene fremover. Denne antakelsen, kombinert med den krevende øvelsen anvendelse av IFRS 18 har vist seg å være, både i forhold til skjønnsutøvelse og tolkninger (se f.eks. Kvifte, Revisjon & regnskap nr. 1/2026: IFRS 18 – skjønnsutøvelse og tolkning), etablerer et til dels utfordrende bakteppe for både regnskapsprodusenter og tilsynsmyndigheter.

I rapporten oppsummeres også mangler ved APM-rapporteringen. Utvalget som var gjenstand for APM-kontroll, var noe mindre enn i IFRS-kontrollen, nemlig 11 %, og blant disse var det 16 % med mangler, og alle disse sakene ble løst ved at selskapene utbedret rapporteringen i fremtidige perioder.

Den vanligste svakheten var mangelfull identifisering av alle APMer, dernest mangelfulle avstemminger. Andre ofte observerte svakheter var manglende forklaringer på bruk av APMene, misvisende benevnelser og mangelfulle sammenligningstall.

Med IFRS 18s introduksjon av MPMer i regnskapet blir avgrensningen mellom APMer og MPMer sentral, og en praktisk måte å gi relevante opplysninger etter både ESMAs APM-veiledning og IFRS 18s MPM-krav kan også bli utfordrende (mer om dette under).

ESMA utgir årlig sine tilsynsprioriteringer («European Common Enforcement Priorities», «ECEP») og for 2024-rapporteringen var likviditetsopplysninger og opplysninger om regnskapsprinsipper, skjønn og estimater prioriterte områder. Som nevnt over var likviditetsopplysninger en av mangelgjengangerne, men likevel viser rapporten at det store flertallet av selskapene ga tilstrekkelig informasjon om likviditet. Enda mer interessant, kanskje, er det at ESMA oppsummerer fokuset på regnskapsprinsipper, skjønn og estimater med at opplysningskvaliteten generelt var god. Det er noe overraskende gitt at dette tradisjonelt har vært et område med generell og generisk informasjonsgiving uten særlig brukernytte. En rimelig hypotese er således at ECEP fungerer forebyggende og bidrar til bedre rapportering.

IFRS 18-uttalelsene

Den nye standarden, IFRS 18 Presentasjon og opplysninger i finansregnskap («Presentation and Disclosure in Financial Statements»), omhandler kun 2) og 3). 1) er flyttet til IAS 8, som har fått nytt navn – Grunnlag for utarbeiding av finansregnskap («Basis of Preparation of Financial Statements»).

Endringene fra IAS 1 til IFRS 18 kan oppsummeres i tre hovedbolker:

1. nye kategorier og delresultater i resultatregnskapet,

2. lokalisering og disaggregering av regnskapsinformasjon,

3. krav til opplysninger om MPMer.

I og med IFRS 18 har IASB forsøkt å tilrettelegge for både standardisering og skreddersøm, ved at gjeldende valgmuligheter og fleksibilitet i stor grad er eliminert (standardisering), og ved å stille tydeligere krav til selskapsspesifikke, skjønnsmessige tilpasninger (skreddersøm).

I februar i år publiserte ESMA en rapport – «Reshaping performance», jf over – som i korte trekk gjengir hovedinnholdet i IFRS 18, samt tydeliggjør enkelte områder som ESMA forventer kan være krevende for selskaper å anvende på en god måte. Et utvalg av disse kan oppsummeres som følger:

• Selskaper må vise «forsiktighet» («caution») med å innarbeide delsummer i primæroppstillingene utover de delsummene som er minimumskrav eller spesifisert i IFRS 18, og om slike innarbeides, må det gis informasjon om hvorfor disse er relevante.

• Det er usannsynlig at ubetydelige («insignificant») eller supplerende («supplementary») virksomhetsaktiviteter kan anses å være sentrale (og dermed være gjenstand for særreglene som gjelder for spesifiserte, sentrale virksomhetsaktiviteter).

• Skjønn utøvd ved vurdering av om virksomhetsaktiviteter er sentrale, må opplyses om.

• Definisjonen av tilsvarende måltall som bruttomargin er begrensende/smal («specific and restrictive»), med den konsekvens det får for identifisering av MPMer.

• Bruk av «andre» i benevnelser i primæroppstillingene bør unngås, og mer generelt skal benevnelsene i primæroppstillingen være såpass presise at en bruker forstår innholdet uten å lese noteinformasjonen.

• Så snart som mulig, altså i halvårsrapporten for 2026 og årsregnskapet for 2026, må forventede effekter av IFRS 18 informeres om, herunder endringer i resultatoppstillingen, identifiserte MPMer og sentrale virksomhetsaktiviteter.

Selv om ESMA i rapporten generelt, og i forhold til ovenstående spesielt, gjengir kravene i IFRS 18, gir rapporten nyttige innspill til selskaper i sin planlegging av implementeringen av den nye standarden.

Samtidig med utgivelsen av den ovennevnte rapporten publiserte ESMA en uttalelse – Q&A, jf. over – som redegjør for samspillet mellom ESMAs egne retningslinjer for APMer og IFRS 18s krav om MPMer. Det er betydelig overlapp mellom de to begrepene, og ESMA oppsummerer følgende:

• MPMer som ikke er APMer, opplyses om i regnskapet, uten kryssreferanse til APM-informasjonen utenfor regnskapet.

• APMer som ikke er MPMer, opplyses om utenfor regnskapet, men ikke i regnskapet, og uten kryssreferanse fra APM-informasjonen til regnskapet.

• APMer som er MPMer, opplyses om i regnskapet, med kryssreferanse fra APM-informasjonen til regnskapet (ikke behov for å gjenta informasjonen i sin helhet utenfor regnskapet).

Det ESMA ikke adresserer, er spørsmålet om APM-informasjonen i sin helhet kan inkluderes i MPM-noten i regnskapet, og på den måten oppfylle både IFRS 18 og ESMAs retningslinjer for APMer på ett og samme sted? Det vil i så fall innebære at APMer som ikke er MPMer, «frivillig» innarbeides i regnskapet. Dette kan skape enkelte utfordringer, for eksempel at den frivillig rapporterte informasjonen må bli gjenstand for en vurdering av om den oppfyller kvalitetskravene til regnskapsinformasjon – for MPMer er denne vurderingen annerledes og mindre vidtrekkende – og at revisor må ta stilling til resultatmålenes relevans og objektivitet. Videre kan det forventes at regulerende myndigheter i ulike kapitalmarkeder kan ha synspunkter på om en slik løsning kan anses å være en farbar vei.

Avsluttende betraktninger

ESMA og de tilsluttede tilsynsmyndighetene er viktige bidragsytere til høy kvalitet i selskapsrapporteringen, herunder den finansielle rapporteringen. At ESMA er åpen om sin egen virksomhet og deler egne erfaringer og analyser som i praksisrapporten, er i så måte viktig, særlig fordi den kan fungere som en rettesnor for selskapene ved identifisering av «risikoområder» i egen rapportering på samme måte som ECEP, jf. omtalen over.

Presentasjon og tilleggsopplysninger er gjennomgående de områdene med flest identifiserte svakheter, og i og med IFRS 18, som trer i kraft i 2027, kan det forventes at disse også i fortsettelsen vil være gjenstand for stor interesse og oppmerksomhet fra tilsynsmyndighetene. De to over omtalte IFRS-uttalelsene til ESMA og de anbefalingene og signalene som gis i dem, representerer således god veiledning som selskapene bør ta inn over seg.

Svar på kryssordet finner du på side 23.