Likelønnsdirektivet
Likelønnsdirektivet, som gjennomføres i EU i juni 2026, har som formål å styrke prinsippet om lik lønn for samme arbeid eller arbeid av samme verdi. Det er p.t. uavklart når og hvordan direktivet vil bli gjennomført i norsk rett.
Spørsmål:
Jeg er daglig leder i en virksomhet med 18 ansatte. En ansatt har nylig bedt om en oversikt over hva alle ansatte tjener, med henvisning til Likelønnsdirektivet. Slik jeg har forstått det, gjelder ikke direktivet i Norge ennå, slik at vi uansett ikke har noen plikt til å utlevere dette nå. Vil vi imidlertid ha en plikt til å gi den ansatte disse opplysningene når direktivet faktisk blir gjennomført i Norge?
Svar:
Kort om Likelønnsdirektivet
EUs direktiv 2023/970, Likelønnsdirektivet, har som formål å styrke prinsippet om lik lønn for samme arbeid eller arbeid av samme verdi. Direktivet innfører blant annet krav til lønnstransparens før ansettelse, innsynsrett i lønnsnivåer, mer systematiske lønnsstrukturer og utvidede rapporteringsplikter for større arbeidsgivere.
EUs medlemstater hadde frist til 7. juni 2026 for å gjennomføre direktivet i nasjonal rett. Fristen gjelder imidlertid ikke for Norge. Det er foreløpig uavklart når og hvordan direktivet vil bli gjennomført i norsk rett.
Plikt til å utlevere opplysninger om ansattes lønn
Når det gjelder spørsmålet ditt, er det korrekt slik du nevner at direktivet ikke er gjennomført i norsk rett ennå. Norske arbeidsgivere har per i dag derfor heller ikke noen plikter etter Likelønnsdirektivet.
Når direktivet først blir gjennomført i Norge, vil det gi ansatte rett til innsyn i visse lønnsopplysninger. Etter direktivet har arbeidstakere krav på opplysninger om egen lønn og gjennomsnittlig lønnsnivå til arbeidstakere som utfører samme arbeid som dem eller arbeid av lik verdi, fordelt etter kjønn. Direktivet pålegger derimot ikke arbeidsgivere å utlevere individuelle lønnsopplysninger.
Vær imidlertid oppmerksom på at dagens regler i likestillings- og diskrimineringsloven åpner for at arbeidstaker som har mistanke om diskriminering ved lønnsfastsettelsen, kan kreve å få informasjon om lønnen til den eller dem arbeidstakeren sammenligner seg med. Det fremstår imidlertid ikke å være tilfelle her.
Oppsummert kan dere altså fastholde at den ansatte ikke har krav på slike opplysninger.
Nye og utvidede forpliktelser for arbeidsgiver
Direktivet pålegger arbeidsgivere flere andre, nye forpliktelser, hvor de viktigste blant annet er følgende:
I rekrutteringsprosesser skal arbeidsgivere opplyse om startlønn eller lønnsspenn for den aktuelle stillingen, for eksempel i stillingsutlysningen. Direktivet innfører også et forbud mot å spørre søkere om lønnen deres i nåværende og tidligere ansettelsesforhold.
Likestillings- og diskrimineringsloven fastsetter allerede at kvinner og menn skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Hva som utgjør arbeid av lik verdi, skal etter direktivet vurderes på bakgrunn av objektive, kjønnsnøytrale kriterier som ferdigheter, innsats, ansvar og arbeidsvilkår, og eventuelle andre faktorer som er relevante for det aktuelle arbeidet eller stillingen.
Større virksomheter får skjerpede rapporteringsplikter. Etter dagens regler i likestillings- og diskrimineringsloven skal arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte redegjøre for lønnsforhold i årsberetningen eller annet offentlig dokument. Direktivet innfører mer detaljerte rapporteringskrav om lønn og lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i virksomheter med mer enn 100 ansatte. Opplysningene skal rapporteres til et eget myndighetsorgan.
Selv om det fortsatt er usikkert hvordan og når direktivet vil bli gjennomført i Norge, kan det være hensiktsmessig å påbegynne forberedelser. Direktivet vil stille økte krav til at lønnsfastsettelsen kan begrunnes, dokumenteres og sammenlignes på en objektiv og kjønnsnøytral måte.
