Revisjonsplikt og forenklinger

Debatten som fulgte, viste tydelig hvor viktig det er at beslutninger om revisjon bygger på fakta og samfunnsøkonomiske vurderinger, ikke antakelser om «unødvendige byrder». Etter klare innspill fra Finanskomiteen, Økokrim og fagmiljøene trakk Venstre til slutt forslaget. Det var riktig.

I starten av 2025, og før forslaget fra Venstre kom, satte Revisorforeningen ned et medlemsutvalg som arbeidet gjennom året med en bred gjennomgang av revisjonstersklene. I dette arbeidet ble Menon Economics engasjert for å vurdere samfunnseffektene av revisjon. Menons rapport, Samfunnseffekter av revisjon, viser at revidert informasjon reduserer assymetri, styrker kapitaltilgang, reduserer risiko for feil og misligheter, og bidrar til lavere transaksjonskostnader – helt sentrale elementer i en velfungerende og tillitsbasert økonomi.

Tallgrunnlaget illustrerer også dette tydelig: Over 30 prosent av nyetablerte selskaper (hovedsakelig selskaper under dagens terskel for revisjonsplikt) rapporterer feil i mva.-oppgaver. Menon anslår et årlig provenytap på rundt 2,5 milliarder kroner, og peker på at en betydelig andel av dette kunne vært unngått med revisjon.

I forbindelse med forslaget fra Venstre advarte Økokrim samtidig kraftig mot ytterligere svekkelse av revisjonsplikten gitt dagens økende forekomst av økonomisk kriminalitet, bedragerier og misbruk av selskapsstrukturer. Bare én av tre aksjeselskaper har revisor i dag – en ytterligere reduksjon ville økt risikoen for feil og misligheter i økonomien.

Revisorenes kontrollfunksjon gir en helhetlig gjennomgang av virksomhetenes økonomi, risikoer og etterlevelse, og revisorens uavhengighet sikrer en kvalitet som ikke kan erstattes av interne funksjoner. Og gjennom signeringen av skattemeldingen er revisor et direkte vern mot skatteunndragelser og feil som ellers ville kunne gått uoppdaget.

Innspillene i saken understreket derfor det sentrale: Revisjon er et viktig virkemiddel for et rettferdig og velfungerende næringsliv. Revisors arbeid gir gevinster som i stor grad tilfaller andre enn den som betaler honoraret – staten, ansatte, långivere, markedet. Derfor må revisjonsplikt være en politisk beslutning, ikke et individuelt valg. At forslaget til slutt ble trukket, viser betydningen av et solid kunnskapsgrunnlag og tydelige faglige innspill.

Revisorforeningen er positive til forenklinger der risikoen er lav og nytten høy. Medlemsutvalget har også løftet at revisjon har en kostnad, særlig for de minste foretakene. Samtidig er konklusjonen klar: Å heve grensene nå ville svekket kontrollen i en tid hvor både kriminalitet, digitale bedragerier og registermisbruk øker. At det offentlige setter en klar grense for hvor langt forenkling kan gå før fundamentene svekkes, er et viktig signal. Forenkling må ikke gå på bekostning av den tilliten som er en av Norges viktigste konkurransefortrinn.

Tillit bygges over tid – men svekkes raskt dersom kontrollmekanismene forsvinner. Revisjon er et av de mest treffsikre og kostnadseffektive virkemidlene vi har for å sikre kvalitet, etterlevelse og et seriøst næringsliv. Debatten viste at når fakta blir løftet frem, blir de hørt. Det er et godt tegn for både demokratiet og tillitsmodellen som norsk økonomi hviler på.