Relasjoner

I større selskaper består ledelse av styre, revisjonsutvalg, konsernsjef og finansdirektør, og alle er ulike agenter med egne interesser. Revisor består av ansvarlig revisjonspartner, fagpartnere og revisjonsselskapets ledelse, og alle er ulike agenter med egne interesser. Mellom alle disse partene er det også et komplekst omfang av informasjons- og kompetanseasymmetrier.

De mest dominerende aktørene i disse komplekse relasjonene er likevel finansdirektør (CFO) og ansvarlig revisjonspartner, og det er særlig her at klientrelasjonen oppstår. Det er i praksis to agenter som skal bli enige om å etablere et forretningsmessig forhold og samtidig kontrollere hverandre slik at samfunnets og aksjonærenes interesser ivaretas. For å sikre at dette skjer har både regnskaps- og revisjonstilsyn en viktig funksjon.

Relasjonene er mindre komplekse når det gjelder mindre selskaper. Her forholder revisor seg til ledelse og eiere, som kan være de samme personene.

En god revisor må kunne stå imot press om å gi etter for klientens ønske om uakseptable regnskapsløsninger. Dette gjelder uansett om det er snakk om et lite selskap eller landets største. Spenning kan oppstå i relasjonen mellom den profesjonelle revisoren, som ut fra sitt faglige ståsted skal være en skeptisk, saklig og balansert optimist, og ambisiøse næringslivsledere, som kan tendere mot å være overoptimistiske og ha overdreven selvtillit. Revisor trenger trening i å insistere på faglig forsvarlige løsninger, i møte med klienter som kan bli sterkt følelsesstyrte, og enten overøse revisor med komplimenter eller smelle i dørene for å få igjennom ønskene sine. Problemet settes på spissen når det ikke finnes en objektivt riktig faglig løsning. Det gjelder særlig når eiendeler og gjeld skal verdsettes basert på usikre estimater om fremtiden.