Daglig leder dømt til å betale 60 millioner pga. mva-feil^{*https://lovdata.no/avgjorelse/trog-2025-12226}

Feil opplysninger til skattekontoret ved mva-registrering medførte personlig erstatningsansvar for daglig leder/styreleder.

Et selskap hadde oppført underjordisk parkeringsanlegg tilknyttet kombinerte bolig- og næringsseksjoner. Merverdiavgift for parkeringsanlegget var fradragsført i sin helhet, begrunnet med at parkeringsplassene skulle leies ut til parkeringsvirksomhet.

Skattekontoret mente parkeringsanlegget var tilknyttet avgiftsunntatt boligomsetning, og etterberegnet selskapet for fradragsført mva. Selskapet ble undergitt konkursbehandling i samme tidsperiode. Skatteetaten anla erstatningssøksmål for mva-tapet mot vedkommende som var daglig leder, styreleder og (del)eier, i medhold av aksjeloven § 17-1.

Tingretten ga skattekontoret medhold i at det ikke forelå fradragsrett for selskapet^{*Retten tok prejudisielt stilling til selskapets fradragsrett. Selskapets klage over fradragsnektelsen er til behandling hos Skatteklagenemnda.}, og at daglig leder hadde opptrådt erstatningsbetingende ved fradragsføringen av mva. Retten bygde ansvarsvurderingen blant annet på at:

• Selskapet hadde gitt uriktig informasjon til Skatteetaten i forbindelse med registreringssøknaden.

• Vedkommende besatt alle sentrale roller i selskapet.

• Selskapet hadde mottatt rådgivning fra advokat som tilsa annen handlemåte, og revisor hadde påpekt at fradragsføringen fremsto uriktig.

De angivelig uriktige opplysningene fra selskapet besto i at det, ved søknad om forhåndsregistrering, opplyste at parkeringsplasser skulle leies ut til Rema 1000, samt til beboere, besøkende mv. Rema-avtalen omfattet ikke parkeringsleie, og plassene til beboerne ble av retten ansett som solgt til beboerne, ikke leid ut.

Påberopte formildende forhold, som høyt beløp for en fysisk person, samt at styreforsikring ikke dekker mva-feil, ble ikke hensyntatt.

Ankefristen er ikke utløpt.

Det hører til sjeldenhetene at Skatteetaten retter erstatningskrav mot enkeltpersoner for selskapers uriktige fradragsføring av mva. Valg av inndekningsmetode antas særlig å bygge på at det angivelig var gitt uriktige opplysninger.

CBAM kommer til Norge – Høring

Ny karbontoll foreslås innført i Norge.

Regjeringen har sendt på høring^{* Høring av forslag til ny lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven)} innføring av karbontoll, basert på EUs CBAM-regler, med virkning fra 2027.

Import av følgende CO₂-intensive råvarer, fra land utenfor EU, vil i hovedsak utløse plikt til å kjøpe sertifikater:

• Sement

• Elektrisitet

• Gjødsel

• Jern og stål

• Aluminium

• Hydrogen

Ordningen gjelder kun for virksomheter som importerer mer enn 50 tonn av de aktuelle råvarene årlig til Norge eller øvrige EU/EØS-land. Enkelte større aktører har tidligere vurdert flytting av produksjon til EU-nære områder som følge av CBAM.

Se fyldigere omtale i egen artikkel av Cato Huseby i denne utgaven.

Store mva-beløp hentet fra utenlandske selskaper^{*Skatteetaten: Kontroller førte til milliard-innbetaling – Skatteetaten}

Kontroller førte til 4,9 milliarder i ekstra mva-inntekter.

Skatteetaten melder at kontroll overfor utenlandske nettbaserte selskaper har medført til sammen 4,9 milliarder kroner i etterberegninger, tilleggsskatt og innbetalt merverdiavgift^{*Omtalt beløp inkluderer egenmeldt merverdiavgift etter Skatteetatens kontroller.} over de siste ti årene.

Skatteetaten har i perioden etterberegnet 150 selskaper som omsetter tjenester innen blant annet strømming, gaming, dating og erotisk innhold. Selskapene selger tjenester til norske forbrukere, men hadde unnlatt å beregne og innbetale norsk mva.

Vinprodusent slapp mva-registrering^{*SKNS1-2025-20.}

Varer i Norge ikke ansett tilstrekkelig til å etablere norsk omsetning.

Utenlandske selskaper som har varer i Norge, må normalt mva-registrere seg ved omsetning av varene. Vinprodusenten fikk her medhold i at dette utgangspunktet kunne fravikes, når selskapet kun formelt eide varene mens de var i Norge.

Klagenemnda (4-1) bygde vurderingen blant annet på at risikoen for varene var gått over til norsk kjøper i utlandet, og at vinprodusenten ikke hadde annen innretning mot Norge.