Nærings- og fiskeridepartementet vil utvide rapporteringsplikten for offentlig støtte
Nærings- og fiskeridepartementet foreslår i en høring en kraftig utvidelse av rapporteringsplikten for næringsdrivende som har mottatt offentlig støtte i form av skatte- eller avgiftsfordeler.
Registeret over mottatt offentlig støtte

I vårt høringssvar påpekte Revisorforeningen at den skattepliktige allerede har rapportert den offentlige støtten i skattemeldingen eller annen rapportering til Skatteetaten. Det bør da være unødvendig å rapportere en gang til et halvt år etter at skattemeldingen ble levert.
Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å opprette et register over mottatt offentlig støtte.*Støtteregisteret er hjemlet i støtteprosessloven § 7 Registeret er en del av Brønnøysundregistrene og er offentlig tilgjengelig for oppslag for alle. Registreringsplikten gjelder for offentlige støttetildelinger på 100 000 euro eller mer.
Det er i utgangspunktet støttegiver (den bevilgende offentlige myndigheten) som har plikten til å rapportere til registeret for offentlig støtte. For offentlig støtte i form av skatte- eller avgiftsreduksjon regnes Skatteetaten som støttegiver. Da er rapporteringsplikten «delegert» til støttemottaker/skattyter ved at disse innen 1. desember året etter må fylle ut RF-1354 og sende dette til Skatteetaten. Deretter rapporterer Skatteetaten videre til støtteregisteret.*Forskrift om registrering av offentlig støtte, § 3 fjerde ledd
For skatte- eller avgiftsreduksjon er den offentlige støtten differansen mellom skatt eller avgift beregnet etter ordinære regler og det støttemottakeren må betale. Dette er en størrelse som må beregnes før det rapporteres til Skatteetaten/støtteregisteret.
I Norge utgjør støtte i form av skatte- og avgiftsfordeler nesten tre fjerdedeler av all offentlig støtte til næringslivet. Dette omfatter bl.a. kjente ordninger som Skattefunn, differensiert arbeidsgiveravgift og reduserte særavgifter, men også mindre kjente ordninger som bl.a. fradrag for investeringer i oppstartselskaper og opsjonsordningen for selskap i oppstart- og vekstfasen.*Se skatteeten.no for fullstendig oversikt over skatt- og avgiftsordninger som regnes som offentlig støtte
Foreslår endringer i registreringsplikten
Av om lag 70 milliarder kroner i næringsstøtte i 2022 ble bare litt over 40 prosent registrert i registeret. Dette er noe av bakgrunnen for at Nærings- og fiskeridepartementet sommeren 2025 sendte ut et høringsnotat der det foreslås flere endringer i reglene for rapportering og registrering av offentlig støtte til Støtteregisteret.*Høring 13. juni 2025
De viktigste forslagene var:
All offentlig støtte skal rapporteres, herunder også bagatellmessig støtte, dvs. støtte gitt i medhold av forordning (EU) nr. 2023/2831om bagatellmessig støtte.
Terskelen for når registreringsplikt inntrer, oppheves. I dag inntrer registreringsplikt først ved støtte på minst 100 000 euro.
Skatte- og avgiftsfritak skal registreres i eksakte tall, og ikke i intervaller slik tilfellet er i dag.
Det foreslås også en vesentlig endring/forenkling i rapporteringsmåten for differensiert arbeidsgiveravgift ved at rapportering i fremtiden skal skje gjennom den månedlige rapporteringen på a-meldingen. Det er ikke opplyst når denne ordningen vil være klar til bruk.
At også såkalt «bagatellmessig støtte» skal rapporteres, følger av nye EØS-rettslige regler fra 1. januar 2026. Dette gjelder uansett beløp. Dette vil trolig ha liten betydning for de skattepliktiges rapportering da den eneste skatteordningen som er gitt med grunnlag i forordningen om bagatellmessig støtte, er deler av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Der skal jo rapportering skje gjennom a-meldingen, som må leveres uansett.
Rapportering i fast beløp
Departementet foreslår at skatte- og avgiftsfritak skal registreres i eksakte tall, og ikke i intervaller slik tilfellet er i dag. Vi ser at Skatteetaten har motforestillinger mot forslaget, da direktoratet mener forslaget i visse tilfeller kan utfordre personvernet.
Vil oppheve terskelen
Dersom beløpsgrensen oppheves, vil svært mange nye støttemottakere bli rapporteringspliktige. Dette vil kunne gi betydelige kostnadsøkninger for næringslivet. F.eks. viser Skatteetatens egne anslag at for redusert el-avgift for industrien, kan antall rapporteringspliktige øke fra 117 til 10–20 000, mens antall rapporteringspliktige for redusert el-avgift i tiltakssonen kan øke fra 5 til 10–20 000.
Det er vanskelig å se at en slik økning i rapporteringsbyrden og antall rapporteringspliktige kan forsvares ut fra en fornuftig avveining av fordelene ved et komplett register mot økte kostnader for næringslivet. Revisorforeningen gikk derfor sterkt mot forslaget i sitt høringssvar, i hvert fall så lenge den skattepliktige selv må rapportere støtten på RF-1354.* Revisorforeningens høringssvar 14. august 2025 Med unntak for støtte gitt etter forordningen om bagatellmessig støtte er det adgang til å beholde dagens beløpsgrenser etter EØS-regelverket.
Hvorfor må det rapporteres særskilt?
I vårt høringssvar påpekte Revisorforeningen at den skattepliktige allerede har rapportert den offentlige støtten i skattemeldingen eller annen rapportering til Skatteetaten. Det bør da være unødvendig å rapportere en gang til et halvt år etter at skattemeldingen ble levert. I arbeidet med å oppnå forenklinger for næringslivet er det et mål å unngå dobbeltrapportering.
Revisorforeningen mener Skatteetaten bør kunne innrapportere skattefordelen (den offentlige støtten) direkte til støtteregisteret ut fra de opplysningene som allerede er rapportert inn. Det er imidlertid mulig Skatteetaten må gjøre visse tilpasninger i skattemeldingen, mva.-meldingen eller særavgiftsmeldingen for at støtten kan rapporteres direkte til støtteregisteret. Skatteetaten bør derfor få som oppdrag å utrede hvilke tilpasninger som eventuelt må gjøres i den første rapporteringen/meldingen for at Skatteetaten skal kunne oppfylle sin rapporteringsplikt uten at den skattepliktige må levere RF-1354.
I sitt høringssvar fastholder imidlertid Skattedirektoratet at egen rapportering fra den skattepliktige på RF-1354 fortsatt er nødvendig.*Skattedirektoratets høringssvar 15. september 2025 Slik vi leser innvendingene, tar direktoratet i stor grad utgangspunkt i opplysningene slik den skattepliktige rapporterer disse i dag i skattemeldingene etc. Altså uten egentlig å undersøke om det kan gjøres tilpasninger i den første rapporteringen slik at den skattepliktige kan slippe dobbeltrapportering.
Inntil det eventuelt blir gjort et slikt arbeid i Skattedirektoratet, må støttemottakeren fortsatt levere RF-1354 til Skatteetaten.





