Fra sårbarhet til mulighet

Rapporten fra Norsk klimaservicesenter tegner et risikobilde som treffer alle sektorer: Flom og havnivåstigning vil utfordre både infrastruktur, energisystemer og forsyningskjeder. Landbruket møter hyppigere tørke og styrtregn, og havbruket må håndtere varmere og surere hav. For næringslivet betyr dette økte kostnader, men også økt ansvar.

Vi i Skift mener at klimatilpasning bør inn som en strategisk del av bærekraftsarbeidet i alle virksomheter. Det handler ikke bare om å beskytte seg mot tap, men om å sikre verdiskaping i et klima i endring. Det handler om risikostyring, innovasjon og konkurransekraft.

Mange norske virksomheter står fortsatt uten en plan for hvordan de skal håndtere fysisk klimarisiko. Det er nettopp i en tid med usikkerhet at mulighetene ligger. Norske selskaper har kompetanse innen energi, bygg, transport, finans og teknologi. Denne kompetansen bør brukes til å skape et samfunn som er mer robust mot klimaendringene. Ved å klimatilpasse seg kan bedrifter redusere risiko og samtidig sikre seg de konkurransefordelene som ligger i å skape klimarobuste virksomheter.

Vi må planlegge for både 2050 og 2100

Den nye rapporten gjør det tydelig at vi allerede nå må planlegge for klimaendringer som vil prege Norge i generasjoner fremover. Det betyr at beslutninger vi tar i dag om infrastruktur, byutvikling, investeringer og naturforvaltning, må bygge på kunnskap om fremtidens klima. Kommuner, selskaper og statlige etater må samarbeide om å bruke data og modeller aktivt i planleggingen.

Klimatilpasning er derfor ikke bare et faglig tema, det er et ledelsesansvar. Vi må forstå klimaendringer på samme måte som vi forstår økonomisk risiko. Å overse det vil koste mer enn å handle.

De økonomiske konsekvensene av klimakrisen blir totale og ødeleggende. Og med den kommer store utgifter. I tillegg til den fysiske risikoen ved økte temperaturer, tørke og flom er forurensing og hetebølger et folkehelseproblem. Urent vann, hetebølger og forurensing forårsaker allerede sykdommer som er til fare for liv og livskvalitet, og verre blir det hvis det ikke tas drastiske grep. I tillegg vil regelmessige strømbrudd gå utover verdiskapning. Dette blir store kostnader, spesielt for myndigheter og forsikringsselskaper.

Skift mener at klimatilpasning bør være en del av den norske samfunnskontrakten for grønn omstilling. Når vi planlegger for et klimarobust Norge, må vi kombinere utslippskutt med klimatilpasning. Vi må bygge byer og lokalsamfunn som tåler ekstremvær, vi må investere i infrastruktur som står seg i et våtere og villere klima, og vi må sørge for at næringslivet har kompetansen og verktøyene som trengs for å bidra. Det blir større konkurranse om ressursene, og konfliktnivået i verden vil sannsynligvis øke.

Norge kan lede an

Heldigvis finnes det grep næringslivet kan ta for å konfrontere disse truslene, og redusere risiko. I arbeidet med klimatilpasning har Skift utviklet åtte strakstiltak som kan hjelpe virksomheter med å bli klimarobuste^{* https://www.strakstiltak.no/}. Blant annet er kartlegging av mulige skademomenter for egen virksomhet kritisk. Å vite hva som skjer med egen bedrift i tilfelle flom, styrtregn eller heteperioder, vil være en nødvendig forutsetning for at man prioriterer å ta tak i eget klimatilpasningsbehov.

I tillegg bør bedrifter se på klimatilpasning som en forretningsmulighet i stedet for en ulempe. Å redusere risiko vil gagne hele bedriften og gi et konkurransefortrinn, både i Norge, men også i det internasjonale markedet.

Norge har forutsetningene for å bli verdensledende på klimatilpasning. Vi har teknologi, kapital og samarbeidsevne. Men vi mangler tempo.

Grønn omstilling handler ikke kun om å kutte utslipp i fremtiden. Det handler også om å kunne tilpasse oss de endringene utslippene våre allerede har skapt. Klimatilpasning er et kollektivt ansvar delt av næringsliv, myndigheter og husholdninger.

Klima i Norge 2025 gir oss bakteppet. Nå må vi bruke det til handling.