ESRS 1 – Generelle krav

Den reviderte ESRS 1-standarden har gjennomgått en betydelig forenkling sammenlignet med det første settet av standarder. En sentral endring er en tydeligere og mer forenklet prosess for dobbel vesentlighetsvurdering (Double Materiality Assessment – DMA). DMA innebærer at foretakene skal vurdere både hvordan bærekraft påvirker foretaket økonomisk (finansiell vesentlighet), og hvordan foretaket påvirker miljø og samfunn (påvirkningsvesentlighet). Endringene legger større vekt på at vesentlighetsvurderingen skal være et overordnet prinsipp som gjelder for alle standarder, ikke bare temaspesifikke standarder. Dette skal bidra til mer relevante og konsise rapporter som bedre integreres i foretakets helhetlige rapportering.

Prosessen for DMA er gjort mer oversiktlig ved at foretakene oppfordres til å starte vurderingen med en analyse av forretningsmodellen for å identifisere de mest åpenbare vesentlige temaene. Vurderingen skal baseres på underbyggende informasjon som kan skaffes til veie uten urimelig kostnad eller innsats, og det legges vekt på å unngå unødvendig kompleksitet og scoring. Vesentlighet vurderes ut fra både faktiske og potensielle positive og negative påvirkninger, med hensyn til både alvorlighetsgrad, omfang og sannsynlighet.

I tillegg er prinsippet om rettvisende bilde («fair presentation») eksplisitt innført som et grunnleggende kvalitetskrav i rapporteringen. Dette innebærer at informasjonen i bærekraftsrapporten skal være fullstendig, nøytral og korrekt, og gi et balansert bilde av foretakets vesentlige bærekraftspåvirkninger, risikoer og muligheter. Fair presentation krever også at rapporteringen oppfyller kvalitative egenskaper som relevans, troverdighet, sammenlignbarhet, verifiserbarhet og forståelighet. Dette prinsippet er ment å sikre at rapporteringen ikke bare er omfattende, men også pålitelig og nyttig for brukerne, særlig investorer og andre interessenter.

Disse endringene i DMA-prosessen og innføringen av prinsippet om rettvisende bilde («fair presentation») reflekterer EFRAGs ambisjon om å balansere behovet for relevant og pålitelig informasjon med ønsket om å redusere rapporteringsbyrden, samtidig som lesbarheten og konsistensen i bærekraftsrapporteringen forbedres.

Videre er de obligatoriske kravene gjennomgått og omstrukturert for å gjøre dem mer oversiktlige og lettere å følge. I tillegg er ytterligere krav som fremkommer i appendix til hver enkelt standard (application requirements – AR), redusert og presenteres nå som egne bokser ved siden av de relevante opplysningskravene, noe som bidrar til bedre lesbarhet. Mange av de valgfrie opplysningene er flyttet til en separat veiledning i NMIG, som gir selskapene fleksibilitet til å gi mer informasjon uten at disse kravene er juridisk bindende. Samtidig har EFRAG lagt vekt på å forbedre samordningen med internasjonale standarder, særlig de fra International Sustainability Standards Board (ISSB). En viktig endring er også at sektorspesifikke standarder ikke lenger utvikles i ESRS, men at det i stedet henvises til ISSB og Global Reporting Initiative (GRI) for veiledning om enhetsspesifikk informasjon.

ESRS 2 – Generelle opplysninger

I den reviderte ESRS 2-standarden er det lagt større vekt på at foretak kan rapportere informasjon om påvirkninger, risikoer og muligheter på et mer overordnet nivå. Dette gir større fleksibilitet og relevans i rapporteringen, og vil i større grad reflektere hvordan selskapene styrer risiko i den daglige driften. Kravene til grunnlaget for rapportering er også tydeliggjort, med klare opplysninger om konsolideringsnivå og omfanget av verdikjeden som dekkes. En tidligere del av standarden, Appendix C, som omhandlet tilleggskrav knyttet til styring, strategi og risikostyring i tematiske standarder, er fjernet for å forenkle strukturen.

ESRS E1 – Klimaendringer

ESRS E1-standarden for klimaendringer har fått justerte krav til rapportering av overgangsplaner. Kjerneelementene i overgangsplanene beholdes, men det legges nå mer vekt på en overordnet beskrivelse av hovedtrekkene i planen, noe som skal gjøre rapporteringen mer oversiktlig og relevant. Avgrensningene for måling av klimagassutslipp er også tilpasset for bedre samsvar med Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen). Det innebærer at utslippene må måles med utgangspunkt i samme konsolideringstilnærming som i det finansielle regnskapet, altså basert på finansiell kontroll, samtidig som det kreves tilleggsopplysninger om både Scope 1- og Scope 2-utslipp etter operasjonell kontroll hvis dette er nødvendig for å oppnå et rettvisende bilde.

ESRS E2 – Forurensning

I ESRS E2-standarden videreføres detaljerte krav til rapportering om forurensning til luft, vann og jord, inkludert mikroplast og stoffer med svært høy bekymring. Forurensning omfatter nå både ferskvann og sjøvann, noe som gir et bredere miljøperspektiv. Opplysningskravene om stoffer av bekymring skal gi brukerne innsikt i faktiske eller potensielle påvirkninger, samt risiko knyttet til regulatoriske endringer, og dermed bidra til bedre risikovurdering og styring.

ESRS E3 – Vann

ESRS E3-standarden om vann dekker rapportering om vannuttak, vannforbruk, vannutslipp og vannlagring. Begrepet «vann» er definert bredt og inkluderer ferskvann og andre typer vann som brakkvann (fra ulike kilder som overflatevann, grunnvann og havvann), sjøvann, produsert vann og vann fra tredjepart. Dette sikrer at rapporteringen fanger opp alle relevante aspekter ved vannforvaltning og miljøpåvirkning knyttet til foretaket. I den reviderte ESRS E3-standarden er begrepet «marine ressurser» og tilhørende temaer fjernet. Begrunnelsen for dette, som forklart i grunnlaget for konklusjoner til utkastet, er at det ikke fantes spesifikke opplysningskrav om marine ressurser i den opprinnelige standarden, og at slike temaer allerede dekkes i andre miljørelaterte tematiske standarder.

ESRS E4 – Biologisk mangfold og økosystemer

ESRS E4-standarden omhandler biologisk mangfold og økosystemer, og stiller krav til rapportering om drivere for endringer i biologisk mangfold, tilstanden til arter og økosystemer, samt økosystemtjenester. Begrepene «biodiversitet» og «biologisk mangfold» defineres som variasjonsbredden blant levende organismer i økosystemer på land, i ferskvanns- og andre akvatiske økosystemer. Dette gir et helhetlig bilde av foretakets påvirkning på naturen og bidrar til bedre bevaring og bærekraftig bruk. Rapporteringskravene knyttet til måleindikatorer i henhold til ESRS 2 og dem som gjelder vesentlige påvirkninger på biologisk mangfold og økosystemer, er nå tydeliggjort. Dette skal sikre at foretaket gir en klar og konsistent rapportering om hvordan deres aktiviteter påvirker naturmangfoldet.

ESRS E5 – Ressursbruk og sirkulær økonomi

ESRS E5 dekker ressursbruk, inngående ressurser og utgående ressurser som produkter, tjenester og avfallshåndtering. Sirkulær økonomi er et sentralt tema i denne standarden, som igjen er i tråd med EUs grønne giv og ambisjonen om global ledelse innen sirkulær økonomi innen 2030. Standardens krav skal bidra til at foretak rapporterer om hvordan de bruker ressurser på en bærekraftig måte, og fremmer gjenbruk og resirkulering. I ESRS E5 er det innført begrepet «nøkkelmaterialer» under ressursinnstrømning, som refererer til de materialene som er essensielle for foretakets produksjonsprosess, og levering av produkter og tjenester. Dette bidrar til å prioritere rapporteringen på de mest kritiske ressursene i foretaket.

ESRS S1 – Egen arbeidsstyrke

ESRS S1 omhandler arbeidsforhold og dekker temaer som sosial dialog, helse og sikkerhet, opplæring, mangfold og likestilling, samt andre arbeidsrelaterte menneskerettigheter som barnearbeid og tvangsarbeid. Standarden omfatter både ansatte og ikke-ansatte som leverer arbeidskraft til foretaket, og legger vekt på å gi et helhetlig bilde av arbeidsstyrkens forhold og rettigheter.

Dersom et underemne i ESRS S1 vurderes som vesentlig, kreves det kun rapportering knyttet til dette underemnet. Dersom «egen arbeidsstyrke» anses som vesentlig, må foretaket rapportere både om egenskaper ved egne ansatte (ESRS S1-5) og om hendelser knyttet til diskriminering og andre menneskerettighetsbrudd (ESRS S1-16). Videre er terskelen for når det anses som «betydelig» sysselsetting i et land, oppdatert til å gjelde land med 50 eller flere ansatte, og som samtidig er blant de ti landene med flest ansatte.

Når det gjelder lønnsnivå utenfor EU, er hierarkiet for å fastsette «tilstrekkelig lønn» oppdatert. Først skal lønn fastsettes gjennom kollektive forhandlinger eller lovbestemt minstelønn som tar hensyn til ILOs prinsipper for lønnsfastsettelse. Dersom det ikke finnes en tilstrekkelig minstelønn, skal en levelønn fastsatt av en institusjon med offentlig myndighet som tar hensyn til ILOs prinsipper, benyttes. Dersom dette heller ikke er tilgjengelig, kan eksisterende levelønnsestimater som tar hensyn til ILOs prinsipper, brukes.

For rapportering av diskrimineringshendelser og andre menneskerettighetsbrudd er begrepet «alvorlig» fjernet, og det er presisert at ESRS S1–16 gjelder «bekreftede» hendelser.

ESRS S2 – Arbeidere i verdikjeden

ESRS S2 omhandler arbeidere i både oppstrøms og nedstrøms verdikjede som kan bli vesentlig påvirket av foretaket. Temaene er i stor grad de samme som i S1, men gjelder eksterne arbeidere. Dette sikrer at foretakenes ansvar for arbeidsforhold strekker seg utover egne ansatte til hele verdikjeden.

ESRS S3 – Berørte lokalsamfunn

ESRS S3 dekker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, sivile og politiske rettigheter, samt urfolks rettigheter. Standarden skal sikre at foretakene rapporterer om hvordan deres aktiviteter påvirker lokalsamfunn, og hvordan de håndterer eventuelle negative konsekvenser.

ESRS S4 – Forbrukere og sluttbrukere

ESRS S4 omhandler forbrukeres og sluttbrukeres rettigheter og sikkerhet, med søkelys på informasjonstilgang, personvern, personlig sikkerhet og sosial inkludering. Dette sikrer at foretaket rapporterer om hvordan de ivaretar disse viktige aspektene i sitt foretak.

ESRS G1 – Forretningsetikk

ESRS G1 dekker forretningsetikk og omfatter temaer som bedriftskultur, antikorrupsjon, varsling, dyrevelferd, leverandørforhold og lobbyvirksomhet. Standarden skal bidra til at foretaket rapporterer om hvordan de sikrer etisk praksis og ansvarlighet i hele organisasjonen og i samspill med eksterne aktører.

ESRS G1 er omorganisert slik at det nå er tydelige seksjoner for policyer, tiltak, mål og måleindikatorer. Enkelte datapunkter innenfor disse seksjonene er enten fjernet eller slått sammen for å forenkle rapporteringen og gjøre den mer oversiktlig.