CBAM – regjeringen foreslår ny lov
Klima- og miljødepartementet sender regjeringens forslag til ny lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM - Carbon Border Adjustment Mechanism) på høring med høringsfrist 2. januar 2026.
Hva innebærer CBAM
Målet med CBAM er å motvirke karbonlekkasje fra EØS-området. CBAM skal samtidig motivere land utenfor EØS til å kutte sine utslipp.
EU vedtok i 2023 en mekanisme som skal prise utslipp fra produksjonen av noen bestemte varer som importeres til det indre markedet fra land utenfor EØS-området. Dette vil i første omgang gjelde sement, elektrisitet, gjødsel, jern, stål, aluminium og hydrogen.
Europakommisjonen skal vurdere å inkludere flere varegrupper i løpet av 2025.
De nye reglene skal bidra til å oppfylle EUs klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2030 sammenliknet med 1990.
Forenklinger
29. september i år vedtok Rådet i EU endringsforordning om forenklinger med blant annet tiltak for bedre etterlevelse og for å effektivisere CBAM gjennom forenklet rapportering. Blant endringene er et unntak for aktører som importerer mindre enn 50 tonn CBAM-varer per år med unntak for elektrisitet og hydrogen.
I dag unntas også varepartier med en verdi under 150 euro fra regelverket.
Dette innebærer at færre importører vil omfattes av regelverket.
Lovforslaget fra regjeringen
Lovforslaget fra regjeringen har som formål å gjennomføre forordning i EU om opprettelse av en karbongrensejusteringsmekanisme, CBAM-forordningen, i norsk rett. Regjeringen ønsker å etablere nødvendige hjemler for forvaltning av forordningen i egen forskrift når disse innlemmes i EØS-avtalen.
Målet med CBAM er å motvirke karbonlekkasje fra EØS-området. CBAM skal samtidig motivere land utenfor EØS til å kutte sine utslipp, og innebærer at det settes en pris på utslipp fra disse varene som er produsert i tredjeland når de importeres til EØS.
Importører av CBAM-varer over en samlet terskelverdi må søke om autorisasjon som CBAM-deklarant hos ansvarlig myndighet for å kunne importere varene. Importører får deretter plikt til å levere CBAM-sertifikater som tilsvarer utslippene fra produksjonen av disse varene i tredjeland.
EØS/EFTA-landene er i dialog med EU-kommisjonen om nødvendige avklaringer og tilpasninger før innlemmelse av CBAM i EØS-avtalen. Foreløpig foreligger det ikke vedtak i EØS-komiteen om innlemmelse av CBAM-forordningen i EØS-avtalen.
Dersom det foreligger tilstrekkelig informasjon om en EØS-komitébeslutning i tide til lovforslaget skal sendes til Stortinget, vil endringsforordningen også kunne gjennomføres i CBAM-loven gjennom inkorporasjon. Dersom det ikke er tilfellet, foreslår regjeringen at endringsforordningen midlertidig gjennomføres i forskrift ved at det tas inn en derogasjonshjemmel i CBAM-loven.
Frist for høringssvar
Frist for å sende høringssvar er 2. januar 2026.
Høringssvar sendes inn ved å bruke skjemaet for høringssvar, se: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H3125676/, eller sende på e-post til postmottak@kld.dep.no.
Alle som ønsker det, kan uttale seg selv om de ikke er oppført på listen over høringsinstanser. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert på regjeringen.no.
Reglene blir gjeldende fra 2027
Regelverket trer i kraft i EU 1. januar 2026. I Norge planlegges det for at regelverket gjelder fra 1. januar 2027 som en del av EØS-avtalen.
Importører av CBAM-varer må ha godkjenning
Bedrifter som importerer CBAM-varer, må søke om en godkjenning/autorisasjon. Kun godkjente importører kan importere CBAM- varer til Norge etter at regelverket trer i kraft.
Søknaden sendes til EU kommisjonens CBAM-portal som er en del av CBAM- registeret, og behandles deretter av Skatteetaten, som vil være autoriseringsmyndighet for import av CBAM-varer til Norge.
Når en importør er godkjent, vil Europakommisjonen automatisk opprette en konto i CBAM-registeret som importøren får tilgang til. En godkjent importør er omtalt som en “CBAM-deklarant” ifølge regelverket.
Årlig deklarering og innlevering av CBAM-sertifikater
Gjennom CBAM-registeret skal importøren hvert år deklarere fjorårets import av CBAM-varer og tilhørende utslipp. Deklarasjonene skal dekke en mengde importerte CBAM-varer og tilhørende klimagassutslipp fra produksjonen av disse varene.
Importørene skal også hvert år levere inn CBAM-sertifikater for utslippene av klimagasser fra vareproduksjonen. Hvis produsenten av et CBAM-produkt allerede har betalt en karbonpris for produktet, kan importøren søke om å få redusert antall sertifikater som må leveres inn.
Flere myndigheter vil få oppgaver etter CBAM-regelverket
CBAM-regelverket er beslektet med både toll-, skatte- og klimakvotelovgivningen. Myndighetsoppgavene i norsk forvaltning vil bli delt mellom Miljødirektoratet som hovedansvarlig og koordinerende myndighet og Skatteetaten som ansvarlig for autorisering av importører.
Tollvesenet vil kontrollere at forbudet mot import av varer uten autorisasjon som importør av CBAM-varer overholdes. De skal løpende sørge for at relevante tolldata for den enkelte importør overføres automatisk til CBAM-registeret.
Det vil være Europakommisjonen som oppretter og forvalter CBAM-registeret, og som fører oversikt over autoriserte importører i hvert medlemsland. Dersom Europakommisjonen avdekker mangelfull overholdelse av forpliktelser, så vil saken oversendes nasjonale myndigheter som følger opp den enkelte importøren.
Viktig med forberedelser
Det er viktig at de som berøres av CBAM-regelverket, setter seg inn i regjeringens høringsnotat og forslag til lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS, og eventuelt sender inn høringssvar, se link til høringsnotatet:
