Slik avslører man skyggeflåter og andre gravesaker
I dette blogginnlegget tenkte jeg å illustrere litt hvordan vi i pressen arbeider med større graveprosjekter. Dette følger opp et tidligere innlegg jeg har skrevet om pressens betydning for samfunnet og finansmarkedene.
I denne artikkelen får du et innblikk i hvordan pressen arbeider med større graveprosjekter. Det er en oppfølger til et tidligere innlegg om pressens betydning for samfunnet og finansmarkedene.
Vi kan typisk skille mellom fire ulike måter større journalistiske gravesaker oppstår:
En fortvilet person sender et tips til redaksjonen. Gjerne med en sterk historie påklistret.
Du møter en person på en kafé, utested o.l., og du får servert noe du knapt tror på.
Du kjeder deg og begynner å søke rundt i innsynsbunken.
Du er del av et internasjonalt samarbeid med journalister på tvers av landegrenser.
Mange av de sterkeste historiene de siste tiårene har startet med varsler fra berørte parter. Men oftere i den seneste tiden har historier også startet med internasjonale samarbeid. Her er NRKs serie om den såkalte «Skyggeflåten» til Russland et godt eksempel.
La oss illustrere sistnevnte.
Sakene om salg av skip til skyggeflåten, inklusiv fra Norge, ble startet med et europeisk samarbeid bedre kjent som «Follow the Money».*https://www.ftm.eu
En rekke europeiske redaksjoner arbeidet tett sammen for å kartlegge skipstransaksjoner som direkte endte opp i trafikk med russisk olje, og der trafikken var mistenkt å være i strid med internasjonale sanksjoner.
Selv var jeg med å publisere saker på dette.*https://www.nrk.no/vestland/xl/11-skip-med-norsk-tilknytning-ble-solgt-inn-i-det-som-mistenkes-a-vaere-den-russiske-skyggeflaten-1.17208963 En stor del av arbeidet gikk ut på å kvalitetssikre at transaksjonene faktisk var direkte, og ikke gjennom flere eierledd. Ideen var at salg som har flere ledd før de går i mistenkt oljetrafikk, er mindre interessant for leserne.
For å kartlegge oljetrafikk sporet vi skipsrutene og havneanløpene til båtene. I tillegg hadde Kiev School of Economics skrevet rapporter der de kartla observasjoner av skipene i de enkelte havnene.
Men jeg som økonomijournalist ønsket også å finne ut hvor mye skipene var solgt for, og eventuelt også gevinsten som ble rapportert i regnskapene. Ofte kunne dette leses direkte av regnskapene, men ikke alltid.
En spesiell historie var imidlertid av særlig interesse.
Energifonden Maritime AS
Dette selskapet, eid av et svensk morselskap, hadde solgt skipet Agneta Pallas 2 til en brite som Financial Times hadde avslørt kjøpte skip for russiske Lukoil.
Det var et såkalt isklasseskip, så det kunne tåle de vanskelige forholdene i Østersjøen på vinterstid.
Det mest interessante var likevel at gevinsten var rapportert til å være 163 millioner kroner på åtte måneders eierskap. Samtidig rapporterte selskapet å ha en annen driftskostnad på 88,2 millioner kroner. Opp fra en million kroner året før.
Da begynner nysgjerrigheten hos en journalist å spinne. For hva kunne den ekstraordinære kostnaden skyldes?
Hadde det vært en oppgradering av skipet før salg, skulle det jo balanseføres, og den korresponderende gevinsten ville bli desto mindre. Konsernregnskapet (det svenske morselskapet) viste heller ingen tegn til at det var oppgradering relatert til skipet. Det var heller ingen intern kostnad siden den var ført som ekstern i konsernregnskapet.
Så hva kunne det være?
Til tross for at den ekstraordinære kostnaden stod for over 90 % av andre driftskostnader, var det ikke oppgitt i det svenske konsernregnskapet hva det kunne være (der var kun revisjonshonorarer oppgitt).
Det var ingen lønnskostnader i konsernet, som fikk oss til å tro at kostnaden kunne være en form for honorarer gitt som suksessbidrag eller annet til selskaper av ledelsen.
Alternativt kanskje meglerhonorar?
Eller noe helt annet?
Vi fant aldri svaret på dette, også fordi selskapet selv ikke ønsket å oppklare dette. Slik er det fort som journalist. Du stiller spørsmål, men får ikke alltid svar.
Romarine AS
Kanskje enda mer spesielt var historien om det norske selskapet Romarine AS.*Sakene er et samarbeid mellom NRK og Danwatch. Se første sak her: https://www.nrk.no/vestland/xl/falske-dokument-fra-norsk-selskap-brukt-til-a-lure-nato-land-i-skyggeflate-kontroller-1.17354948#authors--expand Vi fikk nemlig et tips om at dette selskapet ble brukt som skalkeskjul for forsikringer til skip i Skyggeflåten.
Skipsforsikring er essensielt i internasjonal olje- og gasstransport. Uten skipsforsikring får du ikke såkalt Blue Card fra flaggstater. Det er blant annet nødvendig for å kunne anløpe havner.
Det første vi så da vi undersøkte selskapet, var at det var eid av en russer, hadde ingen konsesjoner til å selge forsikring, og regnskapet viste liten eller ingen drift. Selskapet hadde heller ikke levert inn 2023-regnskapene (og er nå tvangsoppløst).
I tillegg rapporterte de å ha adresse hos Rederiforbundet, noe som viste seg ikke å stemme.
I det videre arbeidet jobbet vi parallelt med flere konkrete forhold:
Offentlig innsyn for å få rede på hva tilsynsmyndighetene var kjent med.
Selskapet hadde hjemmeside som vi kunne hente ned informasjon fra om hvilke skip de hevdet å ha forsikret (såkalt webscraping).
Få kontakt med flaggstatene for å finne ut hva de visste og hadde mottatt fra selskapet.
Det viste seg at Finanstilsynet selv var på saken etter varsler fra skipsagenter i utlandet. De hadde mottatt et forfalsket dokument der selskapet hevdet å ha konsesjon i Norge.
Dette og lignende forfalskede dokument hadde selskapet benyttet hos flaggstater for å få «blue cards». Vi kunne også avsløre at en lang rekke skip mistenkt for å være i «Skyggeflåten» hadde forsikringsdekning gjennom selskapet.
I tillegg hadde den russiske eieren jobbet for et norsk forsikringsselskap i en årrekke, og hadde kjøpt selskapet fra dem. Saken er nå under politietterforskning.
Fremtidens gravearbeid
Skyggeflåte-prosjektet er et eksempel på gravearbeid slik det gjøres av norske redaksjoner. Man setter journalister med ulik kompetanse sammen i større team, og arbeider under tett reportasjeledelse.
Men i likhet med revisjonsbransjen står man nå overfor større endringer. Kunstig intelligens gjør både gravearbeid lettere ved at programmeringsjobber og lignende nå kan utføres av langt flere, men også vanskeligere. Det har blitt mer utfordrende å skille det ekte fra det kunstige. Fakta fra oppdiktning.
Det kanskje viktigste alle kan gjøre for å bevare pressens funksjon, er å lese og engasjere seg. Og husk at nyheter ikke kommer gratis.
