Skjevdeling av utbytte
Ved skjevdelte utbytter er det i utgangspunktet kun den som mottar utbyttet som blir skattepliktig for det mottatte beløpet.
Spørsmål:
Jeg er hovedaksjonær i et familieeid selskap, hvor to av mine barn er inne på eiersiden. Mine barn er i etableringsfasen hvor de har et større behov for utbytter enn jeg har. Er det noen selskapsrettslige hindre for at selskapet gir større utbytter til mine barn, og er det i tilfelle noen fallgruver vi bør passe oss for?
Aksjelovens utgangspunkt
Aksjelovens utgangspunkt er at alle aksjer i et selskap gir like rettigheter, herunder lik rett til utbytte. Dette er den såkalte likhetsgrunnsetningen, som er et grunnleggende prinsipp i norsk aksjerett. Det klare utgangspunktet er dermed at alle aksjer og aksjonærer har lik rett til utbytte. Videre følger det av aksjeloven at retten til utbytte ikke kan skilles fra eierretten for mer enn to år. Avtaler inngått i strid med dette, vil være ugyldige.
Dette er likevel ikke til hinder for at utbytte kan fordeles ulikt mellom aksjonærene i et selskap. For det første kan et selskap ha ulike aksjeklasser, hvor for eksempel A-aksjer gir større rett til utbytte enn B-aksjene i selskapet.
For det andre kan generalforsamlingen beslutte å dele ut utbytte til for eksempel kun én aksjonær, eller utbytte med andre beløp enn det som følger av selskapsrettens utgangspunkt.
%20(1).png)
