Viktigheten av oppdaterte standarder på regnskapsområdet

Regnskapsloven representerer en rammelov som gis et nærmere innhold gjennom den rettslige standarden god regnskapsskikk, jf. rskl. § 4-6. Norsk RegnskapsStiftelse har siden opprettelsen i 1989 vært den sentrale innholdsleverandøren av hva som er å anse som god regnskapsskikk, gjennom fastsetting av norske regnskapsstandarder. Rundt 99,5 prosent av norske regnskapspliktige følger disse standardene ved utarbeiding av årsregnskapet. Spennet av regnskapspliktige som avlegger årsregnskap etter god regnskapsskikk, er stort og strekker seg fra de minste aksjeselskapene og stiftelsene til store, ikke-noterte foretak av stor samfunnsmessig betydning.

De siste ti årene har standardsettingen på regnskapsområdet langt på vei stoppet opp. Det er flere årsaker til dette. Dels skyldtes dette manglende avklaring på forslaget til ny regnskapslov. Først fem år etter at Regnskapslovutvalget av 2014 hadde avlagt sin innstilling (NOU 2015: 10), ble det klart at sentrale forslag fra lovutvalget ikke ble tatt til følge (Prop. 66 LS (2020–2021)). Samtidig ble det i proposisjonen skapt usikkerhet om organiseringen av fremtidig standardsetting.^{*På side 20 i proposisjonen heter det: «Departementet vil vurdere hvordan arbeidet med standardsetting kan organiseres og videreutvikles.»} Manglende avklaring av spørsmålene om organisering og finansering av standardsettingen har de siste årene vært de primære årsakene til at aktivitetsnivået har vært minimalt.^{* Vår og høst 2025 er det riktignok utarbeidet et høringsutkast på en veiledning om størrelsesgrenser.} Det lave aktivitetsnivået har ført til et betydelig etterslep i standardsettingen. Det mangler standarder på viktige områder, endelige standarder mangler oppdatering, og foreløpige standarder og diskusjonsnotat burde enten vært trukket tilbake eller endret til endelige standarder etter en prosess med justering og oppdatering.

Standardsetting er i noen grad et premiss for at den rettslige standarden god regnskapsskikk skal fungere etter hensikten. Manglende standardsetting skaper unødvendig usikkerhet for de regnskapspliktige, for regnskapsbrukerne og for revisorer og kontrollmyndigheter. For de regnskapspliktige vil manglende standardsetting medføre usikkerhet om hvilke løsninger som er akseptable etter god regnskapsskikk. For regnskapsbrukerne kan informasjonen i årsregnskapet bli mindre relevant, pålitelig og sammenlignbar, noe som vil svekke regnskapsinformasjonens evne til å oppfylle et beslutnings- og kontrollformål. Konsekvensen kan bli økt informasjonsasymmetri, økte kapitalkostnader og lite optimal ressursallokering. For revisorer og kontrollmyndigheter vil manglende avklaring av god regnskapsskikk føre til vanskeligheter med å bestemme hva som er innenfor og utenfor den rettslige standarden, noe som kan føre til økte kostnader, som delvis må bæres av de regnskapspliktige og delvis av regnskapsbrukerne. Ettersom samfunns- og næringsliv stadig endres med nye teknologier, forretningsmodeller og transaksjonsformer, må regnskapsstandardene oppdateres og utvikles i takt med denne utviklingen. Mangelfull standardsetting kan derfor ha betydelige samfunnsmessige, herunder samfunnsøkonomiske, konsekvenser.