En reparasjonsrevolusjon for et bedre Norge
I mai leverte ekspertgruppen for sirkulær økonomi rapporten Ikke rett fram til klima- og miljøministeren. Rapporten inneholder nærmere 80 forslag til hvordan vi kan bruke ressursene våre smartere: alt fra skatter og avgifter, til forskningsmidler, regelverk og offentlige anskaffelser. Rapporten har nå vært på høring, og ballen ligger hos regjeringen.
Kulturen for reparasjon står svakt i Norge.
Norge er kun 2 prosent sirkulært i 2025, ifølge Circularity Gap Report*https://circularity-gap.world/norway-2025. For å styrke sirkulærøkonomien trenger vi et system som belønner gjenbruk i større grad enn i dag. Skift støtter mange av forslagene, men de må nå følges opp med konkret politikk og virkemidler.
Vi har varene, det er systemene som mangler
Enten det er snakk om en knust mobilskjerm, et knekt bordben eller en revnet bukse, er terskelen for reparasjon høy i Norge. Ofte er prisen på reparasjon uforholdsmessig høy sammenlignet med å kjøpe nytt, og kulturen for reparasjon står svakt. Det er ikke fordi vi mangler varer å reparere, tvert imot. Vi har allerede nok klær, møbler og elektronikk til å dekke store deler av behovene våre, og mye av kvaliteten på eldre produkter er faktisk bedre enn dagens kortlevde alternativer. Problemet er at økonomien vår er rigget for bruk-og-kast.
