10 % vesentlighetsprinsipp fører til at foretak ikke lenger må vurdere hele virksomheten

De nye reglene innfører en vesentlighetsgrense på 10 % som skal beregnes basert på omsetning, kapitalutgifter og driftsutgifter som inngår i nevneren på KPI-ene. Det betyr at ikke-finansielle foretak kan unnlate å vurdere aktiviteter som samlet sett utgjør mindre enn 10 % av nevneren i de enkelte KPI-ene. Vi forventer at mange norske foretak vil kunne benytte dette prinsippet, og flere av foretakene som rapporterte i fjor, etterspurte nettopp en vesentlighetsgrense.

Hvis foretaket har økonomiske aktiviteter som samlet sett utgjør mindre enn 10 %, kan foretaket dermed velge ikke å vurdere om disse aktivitetene er kvalifiserte i henhold til taksonomien (eligible) og i samsvar med taksonomikriteriene (aligned).

Beregning av vesentlighet skal gjøres separat for hver KPI. Det betyr at en aktivitet kan anses som ikke-vesentlig for omsetnings-KPI-en (dvs. under 10 % av omsetning), men samtidig generere vesentlige kapitalutgifter (10 % eller mer av CapEx). Dette kan for eksempel gjelde dersom et foretak har en aktivitet som i dag genererer begrenset omsetning, men hvor det er gjort betydelige investeringer med tanke på fremtidig vekst. I slike tilfeller kan foretaket unnlate å rapportere på aktiviteten for omsetnings-KPI, men må likevel rapportere på aktiviteten for CapEx-KPI.

Forenkling av rapporteringsmaler til fordel for foretak og lesere

Malene i regelverket i dag har et omfattende og komplekst oppsett. Dette gir begrenset oversiktlighet og har utfordret brukervennligheten for både rapporterende foretak og rapportens lesere. Forenklingene som nå legges frem, fremstår derfor som en åpenbar og nødvendig forbedring, for å sikre bedre lesbarhet og effektivitet i rapporteringen.

Forenklingene som legges frem til malene, fremstår som en åpenbar og nødvendig forbedring

Hver KPI rapporteres i dag i obligatoriske tabeller, til sammen tre tabeller. I det nye oppsettet er antallet datapunkter redusert med over 60 %, fra 78 til 28 datapunkter. Blant annet er gjentakelser av aktiviteter i tabellene og avkrysning av etterlevelse av tekniske kriterier fjernet. Dette er de overordnede endringene:

• Foretaket skal fortsatt fylle ut én tabell per KPI, men disse er redusert i omfang. Nytt er også at dersom foretaket ikke har noen eligible aktivitet innenfor en KPI, for eksempel ingen eligible omsetning, trenger foretaket ikke å rapportere tabellen for denne KPI-en.

• Det skal fylles ut en summeringstabell. Selv om denne tabellen fortsatt inneholder mange tall, og det kunne vært nyttig for leseren om andelen bærekraftig aktivitet ble tydeligere fremhevet, er rapporteringen likevel litt mer oversiktlig enn i dagens rammeverk.

• De obligatoriske tabellene for eksponering mot fossilgass- og kjernekraftaktiviteter fjernes. Foretaket vil som tidligere rapportere på disse aktivitetene i KPI-tabellen dersom de er vesentlige, men det er ikke lenger krav om å oppgi disse i en egen tabell.

Lettelser i kravene til å unngå vesentlig skade (DNSH) ved bruk av stoffer og kjemikalier

Det generiske DNSH-kriteriet knyttet til forurensning omfatter bruk og tilstedeværelse av stoffer og kjemikalier. Aktiviteter hvor disse kriteriene skaper utfordringer, er ofte sentrale for den grønne omstillingen. Her finner vi eksempelvis aktiviteter som produksjon av solcellepaneler, batterier og varmepumper. Kommisjonen begrunner endringene med at mange foretak opplever overholdelse av DNSH-kriteriene som den fremste årsaken til at en aktivitet ikke vurderes som bærekraftig. I tillegg oppleves prosessen med å vurdere samsvar med det generiske kriteriet knyttet til forurensning som uforholdsmessig krevende.

De generiske kriteriene for DNSH knyttet til forurensing (Vedlegg C) endres, blant annet ved at omfanget av vurderinger som må gjøres, reduseres. Det gjøres ingen endringer i øvrige tekniske screeningkriterier. Kommisjonen opplyser imidlertid at de som neste steg vil gjennomføre en grundig gjennomgang av rapporteringskrav og kriterier, med mål om å gjøre disse enklere og bedre tilpasset EUs lovgivning.

Mulighet for å utelate OpEx KPI ved lav vesentlighet

KPI-en for driftskostnader kan i mange tilfeller være mindre informativ som en indikator for å vurdere bærekraft i et foretaks aktiviteter. Ikke-finansielle foretak gis derfor adgang til ikke å rapportere på OpEx KPI, dersom driftskostnadene ikke er vesentlige for forretningsmodellen. Et tilsvarende prinsipp finnes også i dag i vedlegg I til forordningen. At kommisjonen nå fremhever den begrensede nytten av OpEx KPI sammenlignet med de øvrige KPI-ene, og samtidig løfter prinsippet frem i rettsaktens artikkel 2, gjør at vi forventer at unntaket vil kunne bli brukt oftere fremover enn hva vi har sett per i dag. Det er dog ikke gitt en dekkende veiledning for hva som skal legges til grunn ved vurderingen av om driftskostnadene er vesentlige for foretakets forretningsmodell, noe som vil kunne føre til ulike vurderinger.

Dersom driftskostnadene ikke er vesentlige for foretakets forretningsmodell, kan foretaket dermed unnlate å vurdere om driftskostnader knyttet til alle deres økonomiske aktiviteter er eligible og aligned. Det må gis en begrunnelse for vurderingen, og verdien av nevneren i OpEx KPI må oppgis.

Adgang til å utsette rapportering

Finansielle foretak kan velge ikke å rapportere på KPI-er i en periode på to år inntil en mer omfattende revisjon av regelverket er gjennomført. En forutsetning for å kunne benytte denne muligheten er at foretaket ikke påberoper seg at noen aktiviteter er knyttet til bærekraftige aktiviteter i henhold til taksonomien. Det betyr at et foretak ikke kan hevde dette i noen form for kommunikasjon eller fremstilling overfor eksterne interessenter og allmennheten. I tillegg må foretaket avgi en erklæring i årsrapporten som bekrefter dette. Den midlertidige lettelsen skal redusere rapporteringsbyrden inntil reviderte regler er på plass.

Finansielle foretak kan få opp til to års utsettelse av rapporteringen dersom de oppfyller visse kriterier.

Rapportering av KPI-ene for «trading book» og «fees and comission» gir begrenset relevans og brukernytte, og rapportering på disse er utsatt i to år. KPI-ene inngikk i overgangsreglene og var unntatt fra rapportering også for 2024.

Vesentlighetsprinsipp på 10 % kan benyttes for eiendeler med kjent finansieringsformål

Det er også introdusert et vesentlighetsprinsipp for finansielle foretak. Beregningen er noe ulik avhengig av hvilken type virksomhet det gjelder, men felles er at man kan unnlate å vurdere eligibility og alignment for opptil 10 % av aktivitetene.

Kapitalforvaltere, kredittinstitusjoner og verdipapirforetak kan benytte vesentlighetsprinsippet på «use of proceeds» (UoP)-eiendeler, altså eiendeler hvor finansieringsformålet er kjent. Det betyr at de kan utelate vurdering av UoP-eiendeler som samlet sett utgjør mindre enn 10 % av totale UoP-eiendeler som inngår i nevneren på den respektive KPI-en. For verdipapirforetak som ikke handler for egen regning, skal vesentlighetsprinsippet benyttes basert på inntekter fra aktiviteter. Forsikringsforetak kan benytte vesentlighetsprinsippet på bruttopremier, inntekt fra skadeforsikring eller gjenforsikring. De kan derfor unnlate vurdering av aktiviteter der bruttopremier eller inntekten utgjør mindre enn 10 % av nevner i KPI. I tillegg kan kredittinstitusjoner unnlate å rapportere på en KPI dersom den dekker aktiviteter som ikke er vesentlige for virksomheten.

Det skal gis opplysninger som redegjør for hvilke eiendeler som ikke vurderes som vesentlige både spesifisert i tabell og i kvalitative opplysningskrav.

Endringer i beregning av GAR

Tidligere beregning av KPI for finansielle foretak har inkludert eiendeler i nevneren som ikke vil kunne vurderes etter kriteriene i taksonomien. Det har medført at KPI-ene har hatt begrenset informasjonsverdi. Det er derfor gjort endringer som skal gi en mer riktig beregning av GAR ved at nevner skal samsvare med eiendeler som har potensiale til å kunne inngå i teller.

Eksponeringer hvor det ikke er mulig å vurdere eligibility eller alignment skal ekskluderes fra nevneren i KPI-er for finansielle foretak. Dette gjelder blant annet poster som kontanter og kontantekvivalenter, goodwill m.m. I tillegg skal eksponeringer mot foretak som ikke omfattes av rapporteringsplikten etter CSRD, ikke tas med i nevneren. Finansielle foretak kan velge å ta inn informasjon fra foretak som ikke er omfattet av rapporteringsplikten, dersom disse frivillig rapporterer KPI-er i tråd med taksonomien. Ved at informasjon fra disse ikke inngår i KPI-ene, reduseres etterspørsel etter informasjon fra rapporteringspliktige foretak. Dette skal også bidra til å lette byrden for foretak som ikke er omfattet av rapporteringsplikten.

Forenkling av rapporteringsmaler

Forenkling av rapporteringsmaler reduserer antall datapunkter som skal rapporteres betydelig for finansielle foretak. For kredittinstitusjoner gir forenklingene en reduksjon i antall datapunkter på 89 %, blant annet ved at det skal rapporteres færre datapunkter per miljømål.

Malene for finansielle foretak gir en spesifikasjon av eiendeler som ikke inngår i vurdering etter kriteriene i taksonomien, hvor det blant annet fremgår andel eksponeringer vurdert som ikke-vesentlige av foretaket.

De obligatoriske tabellene for eksponering mot fossilgass- og kjernekraftaktiviteter fjernes også for finansielle foretak. Informasjon om eksponeringer knyttet til fossilgass- og kjernekraftaktiviteter skal fortsatt rapporteres, men inngår nå i de obligatoriske tabellene for å redusere omfanget av tabeller.

Er dette bare begynnelsen på de endringene vi vil se fremover?

Det er varslet betydelige endringer i taksonomien igjennom Omnibus-pakken. Forslaget reduserer virkeområdet til taksonomien sammenlignet med CSRD ved at terskelen for obligatorisk rapportering på taksonomien økes til 450 millioner euro for omsetning, samtidig som det opprettholdes mulighet for frivillig rapportering. Forslaget innebærer også at store foretak innenfor det nye virkeområdet for CSRD som har en nettoomsetning som ikke overstiger 450 millioner euro, skal fremlegge KPI-rapportering dersom de hevder at deres aktiviteter er i samsvar med eller delvis i samsvar med EU-taksonomien.

Omnibus-forslaget introduserer også muligheten for å rapportere på aktiviteter som er delvis i samsvar med EUs taksonomi som «partly aligned», for å fremme en gradvis miljømessig omstilling av aktiviteter over tid.

I tillegg pågår det en revisjon av rapporteringsregler og tekniske kriterier med mål om å gjøre disse enklere og bedre tilpasset EUs lovgivning, som tidligere nevnt. Samlet sett kan vi dermed forvente flere endringer i kravene til taksonomirapportering i tiden som kommer. Mange endringer og valgadgang i regelverket øker behovet for kvalitativ informasjon som gjør brukeren i stand til å forstå grunnlaget for rapporteringen, og kunne sammenligne tallene over tid. Det vil derfor være viktig at foretakene gir fullstendig og relevant informasjon knyttet til de vurderingene de gjør.