Selskapstyveri

Sommeren 2024 var det flere avisoppslag om tilfeller der kriminelle ved hjelp av falske underskrifter til Brønnøysundregistrene klarte å overta selskaper ved først å sette inn seg selv i styret, for deretter å ta opp lån og tømme selskapet. Det hele gjerne kombinert med identitetstyveri. Også det offentlige har opplevd å bli svindlet på denne måten, typisk ved tilbakebetaling av mva.

En viktig grunn til at dette var mulig, var at Brønnøysundregistrenes kontroll av underskrifter og protoller har vært mangelfull. Registrene har ikke hatt metoder og verktøy for å avdekke rene dokumentforfalskninger. Siden den gang skal imidlertid Brønnøysundregistrene ha skjerpet rutinene, bl.a. ved å sende varsel til den som er registrert som styreleder når det gjøres store endringer i styret.

Høring om nye lover om Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

Omtrent samtidig med disse avisoppslagene sendte Nærings- og fiskeridepartementet på høring forslag til nye lover om Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Dette var en full revisjon av lovene der hensikten var å modernisere lovene, heve kvaliteten på registrene, begrense mengden av informasjon som må sendes inn, og legge bedre til rette for digitale løsninger.

At det skulle gjennomføres en full revisjon av disse to lovene, var også en gyllen anledning til å ta opp spørsmålet om tiltak mot selskapstyveri. Bl.a. skrev Revisorforeningen i sitt høringssvar at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har en sentral rolle i førstelinje av bekjempelsen av økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Foreningen mente at forslaget ikke går langt nok i å sikre mot feil, forfalskninger og selskapstyveri. Praksisen med å underrette registrert styreleder ved visse endringer i Foretaksregisteret er bra, men ikke tilstrekkelig.

Rent konkret foreslo Revisorforeningen at det innføres et krav om toveisbekreftelse ved at både utgående og påtroppende styremedlemmer og daglig leder signerer melding om endring av styremedlemmer eller daglig leder.

Tilsvarende ble foreslått av Regnskap Norge, alternativt at registrene setter registreringen av styremedlemmer og daglig leder på vent noen dager etter at underretning til utgående daglig leder og styremedlemmer er sendt ut.

Forslagene i lovproposisjonen

Næringsdepartementet hadde imidlertid innvendinger mot forslagene fra høringsinstansene. Vesentlige endringer i styre og av daglig leder skjer ofte i situasjoner der det er konflikter i selskapet, og en slik toveisbekreftelse gjør det mulig for den som byttes ut å trenere endringen, og i ytterste konsekvens forhindre at nye rolleinnehavere blir registrert.

Departementet gikk også mot forslaget om å sette registreringen på vent. Hensynet til at opplysningene til enhver tid må være oppdaterte og korrekte, må veie tyngst, bl.a. ved eierskifter, mente departementet.

Forslaget i proposisjonen, som nå er vedtatt av Stortinget, er derfor at ved registrering av endringer i styret og av daglig leder i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret skal registerføreren straks sende underretning om registreringsvedtaket til utgående styremedlemmer, varamedlemmer til styret og daglig leder. Hensikten med forslaget er at disse utgående medlemmene raskt skal kunne fange opp eventuelle feilregistreringer, og umiddelbart ta kontakt med Brønnøysundregistrene, slik at eventuelle skadevirkninger kan avverges eller begrenses.

De nye bestemmelsene

Den nye bestemmelsen i enhetsregisterloven § 6-5 annet ledd og foretaksregisterloven § 5-4 annet ledd lyder:

(2) Når det blir registrert endringer i styret eller av hvem som er daglig leder, skal registerføreren straks sende underretning om vedtaket til den som ikke lenger er registrert som styremedlem, varamedlem eller daglig leder som følge av registreringen.

De nye lovene trer i hovedsak i kraft fra 1. januar 2026, men den nye bestemmelsen som skal forebygge selskapstyveri, vil tre i kraft på et senere tidspunkt når Brønnøysundregistrenes rutiner er klare for slik rapportering.