Formål med denne rapporten

I 2024 går analysen i dybden på bærekraftstemaer med strategisk relevans og tydelig tilknytning til banksektoren, og bygger videre på tidligere års fokus på klimarelaterte rapporteringer. Ettersom klimarelatert rapportering er relativt moden og omfattende hos mange banker, vurderer denne analysen også fremdriften innen rapportering om andre bærekraftsrelaterte temaer.

Landskapet for bærekraftsrapportering utvikler seg raskt. Dette året ble de første rapportene utarbeidet i henhold til CSRD. I tillegg er det sannsynlig at Europakommisjonens Omnibus-forslag vil medføre endringer i rapporteringskravene til bærekraft for selskaper som opererer i Europa. Vi forventer også en bredere anvendelse av ISSB-standardene på tvers av jurisdiksjoner. Rapporten sammenligner ikke bankene eksplisitt mot enkeltkrav i spesifikke rapporteringsstandarder, men søker snarere å illustrere status for bærekraftsrelaterte rapporteringer i banknæringen, vise utviklingen fra foregående år, og fremheve muligheter for forbedringer.

Omfang og tilnærming

KPMG har gjennomgått bærekraftsrelaterte rapporteringer fra 33 ledende banker i deres seneste rapporteringsperiode. Bankene som omfattes, er fra USA, Europa, Storbritannia, Australia, Canada, Brasil, Japan, Kina og India. Disse bankene benytter både frivillige og obligatoriske rammeverk.

Analysen fokuserer på rapporteringsområder som er særlig relevante for banker.

Analysen omfatter følgende hovedområder:

Miljø:

• Finansierte og tilrettelagte utslipp

• Net zero- og utslippsreduksjonsmål

• Bærekraftig finans

• Datakvalitet for utslipp

Sosialt:

• Forbrukerfokuserte programmer

• Måling av sosiale effekter

Styring:

• Bærekraftsstyring og forretningsskikk

Vi har gått gjennom offentlig tilgjengelige klima- og bærekraftsrelaterte rapporteringer fra årsrapporter og, der det er relevant, andre frittstående dokumenter. Omtalte rapporteringer er fra 2024-perioden, sammenlignet med 2023 der dette er relevant. Samme banker som i fjor inngår, med unntak av to banker der rapporter for 2024 ennå ikke var tilgjengelige grunnet senere publiseringsdato. De fleste bankenes seneste årsrapporter dekker året som ble avsluttet 31. desember 2024. For banker med avvikende regnskapsår har vi benyttet den nyeste årsrapporten (f.eks. per 30. september 2024). Det er utvist faglig skjønn ved sammenstilling og vurdering av disse rapporteringene.

Sammendrag

Etter hvert som bankene utvider sine bærekraftsrelaterte rapporteringer, blir det stadig viktigere å formidle en sammenhengende og tydelig fortelling. Med bruk av mange ulike rammeverk kan sammenligning og tolkning av ESG-prestasjoner være utfordrende.

Overordnede observasjoner

Tidspunkt for rapportering

73 % av bankene publiserer årsrapport og bærekraftsrapportering samtidig (mot 43 % i 2023).

Tre % av bankene publiserer bærekraftsrapportering innen én måned etter årsrapporten, mens 24 % bruker mer enn én måned ekstra.

Bankene har utfordringer med å innhente oppdatert bærekraftsdata, særlig for finansierte utslipp, da dette hentes fra verdikjeden. Derfor rapporterer 57 % av bankene om finansierte utslipp som er minst 12 måneder eldre enn regnskapsperioden. De øvrige 42 % rapporterer noen data på linje med regnskapsperioden, eller benytter en blandet tilnærming.

Plassering av rapportering

I tillegg til årsrapporten publiserer de fleste banker separate rapporter med detaljert bærekraftsinformasjon for å tilby supplerende kontekst eller faglig dybde, uten å overskygge hovedbudskapet.

Når flere rapporter benyttes, kan det bli mer utfordrende å få en helhetlig oversikt og vurdere sammenhengen mellom finansiell og ikke-finansiell informasjon.

88 % av bankene publiserer egen bærekraftrapport i tillegg til årsrapporten. Andre frittstående rapporter inkluderer:

• Metodikk (42 %)

• Datapakke (36 %)

• Overgangsplan (15 %)

Omfang av rapportering

Omfanget av bærekraftsrapportering varierer fra 67 til 482 sider, med et gjennomsnitt på 190 sider. Miljørelatert rapportering dominerer, noe som reflekterer modenhet og omfang innen tema som klima og karbon.

Bankene kan hensiktsmessig strømlinjeforme formidlingen ytterligere, med økt fokus på kvantitative data og sentrale budskap som samsvarer med strategiske mål og regulatoriske krav. Synkronisering av rapportering og strømlinjeforming av fortellingen vil kunne styrke klarhet og sammenheng.

Rapporteringsrammeverk

Bankene benytter ulike rammeverk for å styre sin bærekraftsrapportering, men samsvar mot rapporteringsrammeverk drives i stor grad av regulatoriske krav i aktuelle jurisdiksjoner.

Vanlige rammeverk benyttet av bankene:

TCFD: 67 %
GRI: 48 %
ISSB: 36 %
ESRS: 27 %
SASB: 27 %
TNFD: 23 %

I 2023 støttet mange banker Task Force on Nature-related Financial Disclosures (TNFD), mens i 2024 rapporterer 18 % eksplisitt om etterlevelse eller tilpasning til TNFD-rammeverket.

Vesentlighet

Metodikk for vesentlighetsvurdering blant bankene:

• Egen metodikk: 52 %

• Dobbel vesentlighetsvurdering (CSRD): 27 %

• Ikke oppgitt: 21 %

Seks banker med egen metodikk viser til dobbel vesentlighetsvurdering, men uten å nevne CSRD.

61 % av bankene har omarbeidet rapportering om finansierte utslipp for foregående år, noe som ikke er uvanlig, gitt datagrunnlagets og metodikkenes utvikling.

Sammenheng med finansregnskap

Sammenhengen mellom bærekraftsrapportering og finansregnskap utvikles videre. Klimarisiko drøftes oftest i kontekst av styring av kredittrisiko og forventede kredittap (ECL). Imidlertid er den kvantifiserte påvirkningen av klimarisiko på ECL fortsatt relativt liten. Henvisning til klima i andre deler av årsregnskapet forekommer sjeldnere.

I finansregnskapet fører bankene ofte opp avsetninger eller opplyser om betingede forpliktelser knyttet til forbruker og forretningsføring. Det er ofte uklart om og hvordan dette fanges opp i bærekraftsrapporteringens samfunns- og styringsdimensjon.

70 % av bankene henviser eksplisitt til klimarisiko i ECL-rapporteringen (mot 49 % i 2023).

26 % av bankene rapporterer kvantitativ effekt av klimarisiko på sine ECL-estimater. Effekten varierer fra 0,2 % til 4,2 % av ECL-avsetningene, med et gjennomsnitt på 1,4 %. Denne effekten omfatter sektorspesifikke og/eller makroøkonomiske forhold så vel som geografisk bestemte, fysiske tap fra ekstremvær.

100 % av bankene rapporterer vurderinger knyttet til bærekraft i kredittrisikovurderingen ved låneopptak (mot 91 % i 2023).

Klimarisikohensyn i øvrige deler av årsregnskapet er mindre utbredt:

• Goodwill og immaterielle eiendeler: 15 %

• Verdivurdering av finansielle instrumenter: 15 %

• Forutsetning om fortsatt drift: 6 %

• Utsatte skattefordeler: 12 %

  

De fleste banker fører opp økonomiske sanksjoner, erstatninger og forbrukerkompensasjon kun i finansregnskapet. Få trekker forbindelser mellom regnskapsmessige og bærekraftsrelaterte rapporteringer på kunder og forretningsføring. De som gjør det, forklarer gjerne tiltak (for eksempel årsaksanalyser) eller opplyser om effekt på lederbonus.

39 % av bankene rapporterer hendelser knyttet til korrupsjon, hvitvasking, terrorfinansiering eller bestikkelser.

33 % av bankene rapporterer om forhold som har medført forbrukerkompensasjon.

Bærekraftsrelaterte opplysninger etter emne

Nesten alle banker gir klimarelatert rapportering. Etter klima er det de bærekraftsrelaterte temaene som dekkes mest omfattende i rapporteringen, forbrukere og sluttbrukere, styring og arbeidsstyrke. Mer begrenset rapportering på andre områder synes å reflektere vesentlighetsvurderinger (særlig tydelig i Europa), temaets relativt nye fremvekst og utfordringer knyttet til datatilgjengelighet (for eksempel biologisk mangfold og økosystemer).

Opplysningsnivåer per tema etter region (Australia, Asia, Storbritannia, Europa, Amerika):

Finansierte og tilrettelagte utslipp

Bankene styrker sine klimarelaterte rapporteringer, men utviklingen er ujevn på sentrale områder. De fleste har satt både mellomlangsiktige og langsiktige net zero-mål og utvider rapporteringen av finansierte utslipp i utvalgte utlånssektorer. I gjennomsnitt rapporterer bankene om finansierte utslipp i syv utlånssektorer.

Finansierte utslipp

• 48 % oppgir hvor stor andel av utlånsporteføljen som dekkes av rapportering om finansierte utslipp.

• 85 % har mål for finansierte utslipp fordelt på sektorer.

• 57 % sier tydelig fra om de er i rute for å nå målene for finansierte utslipp.

Få banker gir avstemming mot balanseførte og ikke-balanseførte eksponeringer for hvilke indikatorer og mål er satt.

Utlånssektorer hvor finansierte utslipp rapporteres (fra mest til minst hyppig):

• Olje og gass

• Kraftproduksjon

• Bilindustri

• Boligeiendom

• Næringseiendom

• Jern og stål

• Luftfart

• Sement

• Kullkraft

• Shipping

• Landbruk

• Aluminium

Net zero- og utslippsreduksjonsmål

De fleste banker har satt både langsiktige og mellomlangsiktige net-zero mål, men rapportering om fremdrift og korrigerende tiltak er begrenset. Dette gjør det vanskelig å vurdere tilstrekkelighet og realiserbarhet.

Noen banker har forlatt Net-Zero Banking Alliance (NZBA): 57 % er medlemmer i utvalget, mot 83 % i 2023. Dette ser ikke ut til å ha påvirket deres net-zero mål.

91 % har forpliktet seg til net-zero innen 2050. 9 % har målsetting om reduksjon av tilrettelagte utslipp. Målene baseres typisk på reduksjon i forhold til referansepunkt.

85 % rapporterer risiko og avhengigheter som kan hindre måloppnåelse for net zero.

Rapporteringene fokuserer på eksterne faktorer fremfor bankenes planer for å hensynta disse i målsetting, risikovurdering, kapitalallokering og strategisk planlegging.

De vanligste avhengighetene er:

• Datatilgjengelighet og kvalitet (82 %)

• Myndighetspolitikk (67 %)

• Forbrukerengasjement (48 %)

• Teknologisk utvikling (48 %)

• Globale økonomiske forhold (27 %)

Andre avhengigheter inkluderer avkarbonisering av strømnettet, global samordning bank/regulator, utvikling av metodikk og støtte i verdikjeden.

Bærekraftig finans

Bærekraftig finans omfatter ofte lån og obligasjoner knyttet til bærekraft, grønn overgang og sosiale formål. Enkelte instrumenter gir økonomiske insentiver for miljø- eller samfunnsmål, mens andre finansierer bærekraftige prosjekter eller eiendeler (for eksempel grønne boliglån, elbillån). Det finnes per i dag ingen universelle definisjoner på hvilke prosjekter som er kvalifisert for grønn eller bærekraftig finans, som gjør sammenligning vanskelig. Bankene har en mulighet til å formidle en tydeligere historie om resultatene av disse instrumentene og deres effektivitet i å bidra til bærekraftsmål og -målsettinger, inkludert reduksjon av utslipp.

79 % har mål for bærekraftig eller overgangsfinansiering.

24 % rapporterer tidlig måloppnåelse innen bærekraftig finans.

Bærekraftig finans i inneværende periode som andel av totale eiendeler: 0,1 % til 6,7 %, gjennomsnitt 1,9 %.

Akkumulert bærekraftig finans som andel av totale eiendeler: 1,9 % til 26,9 %, gjennomsnitt 8,7 %.

Rapporterte instrumenter for bærekraftig finans:

• Grønne, sosiale eller bærekraftsknyttede lån (91 %)

• Grønne, sosiale eller bærekraftsobligasjoner (85 %)

• Andre (fornybar energi, leasing av elbiler, formuesforvaltning) (48 %)

• Bærekraftfond (42 %)

• Rådgivningstjenester innen bærekraft (21 %)

Datakvalitet for utslipp

Begrenset tilgjengelighet, tilgang, oppdatering og kvalitet er rapportert som sentrale utfordringer for bankenes målsetting og måling av finansierte utslipp. Rammeverk som PCAF styrker konsistens og åpenhet i vurderingen og rapporteringen av datakvalitet.

82 % rapporterer datakvalitet for finansierte utslipp etter PCAF (mot 75 % i 2023).

De fleste gir PCAF-score for ulike sektorer. Noen splitter sektorer per utslippskategori. Andre nevner PCAF-score uten eksakt rapportering.

Varierende PCAF-score på tvers av sektorer synliggjør behovet for differensierte strategier, med prioritet til sektorer med høy usikkerhet og materiell eksponering.

Enkelte banker publiserer ikke mål for utslipp der datakvaliteten er dårlig (score over 4 på skala fra 1 (best) til 5), grunnet høy risiko for feilrapportering.

Forbrukerfokuserte programmer

Rapporteringen om finansiell inkludering og forbrukervern varierer betydelig. Bankene anser ofte negative konsekvenser for forbrukere som forretningsrisiko. De rapporterer om forbrukertiltak med hovedvekt på privatforbruker og småbedrifter. De fleste rapporterer både gjennomførte programmer, dekningsgrad og indikatorer om investeringer eller bruk. Få angir konkrete mål eller dokumenterer faktiske resultater for forbrukerne. Bankene har mulighet til å knytte mål og indikatorer for gjennomføring og rekkevidde tettere til forventede utfall. Det er også behov for å utvikle mer relevante måleindikatorer i disse bankspesifikke områdene for å vurdere og sammenligne tiltakseffekt.

Tiltak for privatforbrukere: De fleste rapporterer minst ett tiltak rettet mot forbruker, med fokus på:

• Opplæring om svindel

• Økonomisk bevissthet og utdanning

• Tilgang til banktjenester gjennom rimelige/fri kontoer

• Førstegangskjøperprogrammer

82 % rapporterer indikatorer for tiltak rettet mot privatforbruker. 24 % rapporterer mål for slike tiltak.

Tiltak for småbedrifter: De fleste banker oppgir initiativer for entreprenører, småbedrifter eller personer fra marginaliserte grupper, med vekt på:

• Mentorprogrammer

• Spesialiserte utlånsprogrammer

• Kunnskap- og ferdighetsbyggende tiltak

67 % rapporterer indikatorer for slike tiltak. 18 % rapporterer mål for slike tiltak.

Indikatorer på programmer rettet mot spesifikke forbrukerbehov er mest informative, for eksempel antall støttede hushold, utlånsvolum m.m.

Måling av sosiale effekter

Bankenes påvirkning på forbrukere er sentralt for ansvarlig bankdrift, men måling og rapportering varierer. Mange banker iverksetter tiltak mot eksterne svindelforsøk, men det finnes ingen standardisert rapporteringspraksis for tap bank/forbruker faktisk pådrar seg. Dermed er det vanskelig å måle faktiske utfall.

73 % rapporterer tiltak mot svindel og for å øke forbrukeres bevissthet om dem.

Type indikatorer på svindelforebygging:

• Kun forbrukerorientert: 14 %

• Både forbruker- og virksomhetsorientert: 21 %

• Kun virksomhetsfokus: 64 %

Indikatorer som antall rapporterte svindeltilfeller hjelper bankene å vurdere effekten av tiltakene. Virksomhetsrelaterte målinger kvantifiserer vanligvis driftsrelaterte tap.

Forbrukerklager: Det benyttes ulike indikatorer for å måle forbrukerklager på tvers av regioner. Mer omfattende rapportering ser man især i Europa og Storbritannia, muligens grunnet regulering.

91 % beskriver saksbehandling for forbrukerklager. 57 % rapporterer indikatorer for forbrukernes klager.

Noen oppgir bruk av klageindikatorer i vurdering av forretningsskikk, men indikatorer varierer (totalt antall/endring). Enkelte bruker «Net Promoter Score»-indikator til å måle forbrukertilfredshet.

Bærekraftsstyring og forretningsskikk

Mange europeiske banker som har innført ESRS i 2024 gir spesifikk rapportering på forretningsskikk. Utenfor Europa fokuserer bankene på det overordnede styringssystemet for bærekraft. Uavhengig av rammeverk, er rapporteringen hovedsakelig kvalitativ, med få indikatorer og enda færre resultatmål. Bankene utvikler fortsatt rapporteringen på risikostyring.

Vanlige temaer er:

• Bærekraftspolicy

• Styre- og komitésammensetning

• Lønn/godtgjørelse til ledere

Tildeling av ansvar for bærekraftsrelaterte saker er løftet til styrenivå hos samtlige banker:

• 61 % har integrert bærekraft i eksisterende komiteer

• 39 % har egne, spesifikke komiteer

  

Rapporterte policyer for forretningsetikk:

• Etiske retningslinjer og adferdsregler (100 %)

• Varslingspolicy (97 %)

• Godtgjørelser /lønn (97 %)

• Menneskerettigheter (91 %)

• Anti-hvitvasking og bestikkelser (88 %)

• Lobbyvirksomhet eller politisk involvering (64 %)

• Forebygging av svindel (61 %)

• Interessekonflikter (48 %)

De fleste banker inkluderer nå bærekraftsindikatorer i lederavlønning, slik at dette ikke lenger skiller bankene fra hverandre. 85 % inkluderer dette i belønningssystemet. Av disse har 63 % både kortsiktige og langsiktige insentiver, 22 % bare kortsiktige, 15 % bare langsiktige. 62 % forklarer hvordan bærekraftsrelatert ytelse måles, og påvirker kompensasjon.

ESG-rapportering hos ledende europeiske banker 2024

I 2024 har Europas største banker ytterligere styrket sin bærekraftsrapportering, drevet av regulatoriske krav som CSRD, ESRS, SFDR og EU-taksonomien. Mange banker integrerer ESG-informasjon i årsrapportene, ofte supplert med egne temarapporter og datapakker som gir detaljert innsikt i klima-, miljø-, sosiale- og styringsforhold. Rapporteringen omfatter blant annet klimarisikostyring, mål for utslippsreduksjon, grønn finansiering, sosial inkludering og styring, med økende grad av ekstern verifikasjon. Tabellen under gir en oversikt over rapporttype, rammeverk og hovedinnhold i rapporteringen for utvalgte nøkkelaktører.

Forkortelser og nøkkelbegreper

AI: Kunstig intelligens

CSRD: Corporate Sustainability Reporting Directive (EU-direktivet for bærekraftsrapportering)

ECL: Forventet kredittap

ESG: Miljø, Sosialt, Styring

ESRS: European Sustainability Reporting Standards

GHG: Drivhusgasser

GRI: Global Reporting Initiative

ISSB: International Sustainability Standards Board

NZBA: Net-Zero Banking Alliance

PCAF: Partnership for Carbon Accounting Financials

SASB: Sustainability Accounting Standards Board

TCFD: Task Force on Climate-related Financial Disclosures

TNFD: Task Force on Nature-related Financial Disclosures