Systematiske forskjeller mellom kjønnene

En svensk/finsk studie finner for eksempel at kvinnelige revisjonspartnere er assosiert med mindre unormale avsetninger i regnskapene de reviderer. Typisk bruker slike studier unormale avsetninger som mål på regnskapskvaliteten, ofte omtalt som «earnings management». Dette blir dermed et indirekte mål på revisors kvalitet i arbeidet.^{*I et senere blogginnlegg skal jeg gå inn på fordeler og ulemper med slike mål på regnskapskvalitet. Se ellers Ittonen et al. (2013) - Female Auditors and Accruals Quality.} De svenske og finske forskerne forsøker også i denne studien å kontrollere for andre forklaringer på funnene, som at det er systematiske forskjeller mellom de revisjonsklientene mannlige og kvinnelige partnere har.

Slike studier som det ovenfor blir ofte omtalt som «arkivstudier», fordi en bruker historiske selskapsdata for å avdekke sammenhenger. De fleste studier på kvinners innflytelse på regnskapet og revisjonen tilhører denne forskningstradisjonen. Utfordringen med denne forskningen er at den ofte ikke har sterke argumenter for kausalitet – som betyr at man må være noe forsiktig i tolkningen av dem. Forskerne prøver likevel å kontrollere for andre mulige forklaringer.

Tar vi et overblikk på denne litteraturen samlet sett, peker den på flere systematiske forskjeller mellom kjønnene. ^{*Se Khlif & Achek (2017) – Gender in accounting research – A review, for en gjennomgang av denne delen av litteraturen.}

Den eksisterende forskningen kan oppsummeres med at flere kvinner i revisjonskomiteen ofte leder til at selskapene er mer konservative og mindre aggressive i sin regnskapsrapportering («earnings management»). Revisjonsklienter ser også ut til å betale mer for revisjonen når en kvinnelig partner er ansvarlig. Dette er funnet i selskapsdata både fra Sverige, Finland, Danmark og Belgia. Også her kontrollerer man for andre mulige årsaker. ^{*Ittonen & Peni (2012) -Auditor’s gender and audit fees & Hardies et al. (2015)- The female audit fee premium.} Forskerne bak disse studiene mener det er fordi revisjonsklienter er villige til å betale mer for kvinnelige partnere.

Kvinner i revisjonsklientens ledelse leder i snitt også til større revisjonshonorarer, viser en studie fra USA.^{*Huang et. Al (2014) - Corporate executive’s gender and audit fees.} Til slutt viser forskning fra Belgia at kvinnelige partnere har større sannsynlighet for å rapportere om fortsatt drift-utfordringer enn sine mannlige kolleger.

Eksperimentelle studier

Det finnes også eksperimentelle studier som har bedre kontroll på uforutsette forklaringer. De eksperimentene som har blitt gjort på revisors beslutninger, tyder på at det er forskjeller mellom kvinnelige og mannlige revisorers atferd. Desto mer komplekse revisors beslutninger er, desto større forskjeller kan det være mellom kjønnene.

Et australsk eksperiment finner blant annet at kvinneligere revisorer var flinkere til å avdekke feil i varelagerdokumentasjonen til en klient.^{*Chung & Monroe (2001) - A research note on the effects of gender and task complexity on an audit Judgment.} En studie på regnskapsstudenter finner også at kvinnelige studenter er mindre villige til å begå uetiske handlinger. ^{*Ameen et al. (1996) - Gender differences in determining the ethical sensitivity of future accounting professionals.}

Kjønnsdiskriminering og karriereveier

Det er også utført et fåtall studier på kjønnsdiskriminering i revisjonsbransjen. Her er utfordringen at det kan være store nasjonale forskjeller, slik at funnene ikke nødvendigvis er representative for Norge. Men en studie finner blant annet at antallet kvinnelige partnere på revisjonskontoret, med mer tilrettelegging av fleksibilitet på arbeidsplassen og mer kommunikasjon av etikk fra ledelsen, i snitt leder til færre rapporteringer om kjønnsdiskriminering. ^{*Dalton et al. (2014) - Antecedents and consequences of perceived gender discrimination in the audit profession.}

Basert på studiene gjengitt over bør nettopp søkelyset på kvinners opplevelser på arbeidsplasser, og valg av karrierevei, være av stor interesse for revisjonsbransjen. Her kan studier fra andre næringer og bransjer trolig være nyttige å ha kjennskap til. Mye av denne forskningen er faktisk ofte fra Norge.

Spesielt én studie er verdt å løfte frem. Norske forskere sammenlignet lønnsutviklingen til kvinner som er blant de 20 % best betalte (tre år etter uteksaminering) med mannlige kolleger i samme karrierekurve. Det er et unikt studium i den grad forskerne klarer å identifisere de kvinnene og mennene som har en sterkest karrierestart (like karakterer fra studiet).^{*Butikofer, Jensen & Salvanes (2018) – The role of parenthood on the gender gap among top earners.}

Noen yrker kan som kjent være ekstra vanskelige å kombinere med morsrollen, som advokater, konsulenter og revisorer, som selger timer og er avhengig av tilgjengelighet. Slike yrker har gjerne en konveks lønnsstruktur, der man tjener lite i starten og deretter har en veldig rask lønnsøkning. Andre yrker som teknologer/ingeniører, leger og tannleger har mer regulert arbeidstid og lineær lønnsutvikling over tid.

De norske dataene viser at kvinner med en MBA eller juridisk utdannelse opplever et lønnsgap på 20 % hele ti år etter barnefødsel tidlig i karrieren sammenlignet med menn med tilsvarende karrierestart. Kvinner med teknologi-/ingeniør- eller medisingrad og lignende rask karriereutvikling opplevde derimot kun 5 % lønnsgap over samme tidsrom. Videre analyser viser at lønnsgapet er langt mindre for kvinnene som ikke presterer sterkest fra start (resten av studentkullet).

Det er altså de flinkeste kvinnene som taper på familielivet, og det er åpenbart noe man hele tiden må adressere. Det er jo også disse kvinnene man ønsker som revisjonspartnere. Forskningen gjengitt over gir jo sterke indikasjoner på at kvinner er minst like gode revisjonspartnere som menn.