Kategori: Revisjon, foretaksrett

Spørsmål:

Hva blir konsekvensene for selskapet hvis styret ikke oppfyller kravene til kjønnssammensetning i aksjeloven? Hvis et ulovlig sammensatt styre vedtar årsregnskapet, hvilken konsekvens får dette for revisjonen og revisjonsberetningen? Hva må revisor gjøre?

Svar:

Nye lovkrav om kjønnssammensetning i styret i foretak trådte i kraft 1. januar 2024. Kravene innføres gradvis etter en overgangsordning. De største foretakene skulle oppfylle kravene innen 31.12.2024. Du kan lese mer om lovkravene og overgangsordningen her.

Styret må være lovlig sammensatt for å fatte gyldige beslutninger. Før styret gyldig kan vedta årsregnskapet og revisor avgi revisjonsberetning, må selskapet sørge for et gyldig sammensatt styre. Selskaper som ikke oppfyller lovkravene om kjønnsbalanse, må derfor snarest bringe forholdet i orden ved å avholde generalforsamling hvor det oppnevnes et gyldig styre. Et lovlig sammensatt styre vil etter forholdene også kunne oppnås ved at enkelte styremedlemmer trekker seg.

Merk også at tingretten skal beslutte selskapet oppløst når selskapet ikke har meldt til Foretaksregisteret et styre som fyller de vilkår som følger av bestemmelsene gitt i eller i medhold av lov, jf. aksjeloven § 16-15 (1) nr. 2. Brønnøysundregistrene har foreløpig ikke automatiske kontroller på plass for å følge opp dette konsekvent, men vil kunne følge opp selskaper manuelt (per januar 2025).

Revisor må ta opp forholdet i skriftlig kommunikasjon til styret (nummerert brev) hvis selskapet etter utløpet av overgangsperioden har et styre som ikke oppfyller kravene til kjønnssammensetning. I brevet opplyser revisor om konsekvensen for revisjonen hvis forholdet ikke bringes i orden. Det vil si at et gyldig sammensatt styre er nødvendig for å vedta et gyldig årsregnskap, og at et gyldig vedtatt regnskap er nødvendig for at revisor kan avgi revisjonsberetning. I ytterste fall må revisor trekke seg.

Revisorforeningen legger til grunn at et ulovlig sammensatt styre må kunne kalle inn til ekstraordinær generalforsamling for å få valgt et gyldig styre. Hvis alle aksjeeierne er kalt inn med lovlig frist mv., så vil generalforsamlingens valg av styremedlemmer være gyldig.

Gyldighet av styrevedtak er omtalt i Prop. 131 LS (2022-2023) kap. 4.2.4:

«Krav til kjønnssammensetning er krav som stilles for at styret skal være lovlig sammensatt. Et styre som ikke er lovlig sammensatt, er i utgangspunktet ikke et gyldig valgt styre. Et styre som ikke er gyldig valgt har ikke myndighet til å representere selskapet utad, har ikke myndighet til å foreta rettslige handlinger på vegne av selskapet, ikke myndighet til å binde selskapet til avtaler og forpliktelser med videre. Høyesteretts kjæremålsutvalg (Rt. 1993 s. 429) har lagt til grunn at et styre som ikke tilfredsstilte krav til sammensetning etter daværende aksjelov § 8-5 første ledd «derfor ikke [kunne] utøve funksjonene som selskapets styre». I Ot.prp. nr. 97 (2002−2003) punkt 6.4.3. om innføring av krav til kjønnssammensetning, er det lagt til grunn at dette som utgangspunkt vil ha samme konsekvens om styret ikke oppfyller dagens krav til kjønnssammensetning. Dette er også lagt til grunn som gjeldende rett i Ot.prp. nr. 57 (2008−2009) punkt 4.3.1. Det innebærer at det vil ha alvorlige konsekvenser for selskapet selv, og kan ha det samme for dets medkontrahenter hvis styret ikke er lovlig valgt.»

Kategori: Foretaksrett

Spørsmål:

Fra 1. januar 2024 er det innført nye krav til kjønnsbalanse i norske styrer, jf. aksjeloven § 6-11 a, § 6-11 b, forskrift om overgangsordning for krav til kjønnssammensetning i styret i foretak og Prop. 131 LS (2022–2023). De største selskapene hadde frist til 31.12.2024 med å oppfylle de nye kravene til kjønnsbalanse i styret, jf. forskrift om overgangsordning for krav til kjønnssammensetning i styret § 2 nr. 1.

Spørsmål 1:

Skal det gjøres samlede vurderinger for representanter valgt av aksjeeierne, representanter valgt av de ansatte og varamedlemmer for respektive grupper, eller separat for hver gruppe?

Spørsmål 2:

Er det også krav til kjønnsbalanse for observatører i styret?

Svar:

Spørsmål 1

Kravene til kjønnsbalanse skal oppfylles separat for hver av de fire gruppene:

• styremedlemmer valgt av aksjeeierne, jf. § 6-11 a annet ledd

• styremedlemmer valgt av ansatte, jf. § 6-11 b første led, første punktum

• varamedlemmer valgt av aksjeeierne, jf. § 6-11 a tredje ledd

• varamedlemmer valgt av de ansatte, jf. § 6-11 b første ledd, annet punktum

Det kreves ikke at reglene om kjønnsbalanse i tillegg må oppfylles samlet for hele styret. Når det bare er to medlemmer (eller færre) i hver av de fire gruppene, er det ikke krav om at hvert kjønn er representert i noen av tilfellene.

At vurderingene skal gjøres separat for styremedlemmer valgt av og blant de ansatte og andre styremedlemmer, fremkommer blant annet i et svarbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet fra mai 2024 og i spesialmerknadene i Prop. 131 LS (2022–2023) til aksjeloven § 6-11 a femte ledd og tilsvarende merknad til selskapsloven § 2-13 femte ledd for selskaper som er omfattet av selskapsloven, samt i drøftelsene i kapittel 7.5.

Merk at fristen gjelder for representanter valgt av aksjeeierne, og det er tatt inn presiseringer i forskriften om overgangsordning § 2 nr. 5 for å klargjøre at for ansattrepresentanter kan ordinær valgsyklus følges.

Spørsmål 2

Det er ikke krav til kjønnsbalanse for observatører i styret.

Kategori: Revisjon, regnskap

Spørsmål:

Revisor bistår med teknisk utarbeidelse av årsregnskap og skattemelding for en revisjonskunde. Revisor utarbeider regnskapet ved bruk av sitt årsoppgjørsprogram. Årsoppgjørsprogrammet eller et annet system revisor bruker, har en løsning for elektronisk signering av dokumenter.

Kan revisor sende årsregnskapet til styremedlemmene og daglig leder for e-signering i systemet uten å bryte med kravene til revisors uavhengighet?

Svar:

Ja, men det er enkelte forhold som må ivaretas.

Innhentingen av e-signaturer må begrense seg til rent administrativ bistand. Revisjonskunden må ta ansvaret for at styremedlemmene og daglig leder faktisk signerer og oppfølgingen av dette. Dette kan sikres ved at revisor varsler revisjonskunden på egnet tidspunkt om hvem som ikke har signert, og at videre oppfølging skjer hos revisjonskunden.

Revisor må dokumentere sin uavhengighetsvurdering. Dokumentasjonen må beskrive hvordan tjenesten med e-signering leveres og tiltakene som skal sikre at revisjonskunden tar ansvar for oppfølgingen, inkludert engasjementsbrev med vilkår om dette.

Teknisk utarbeidelse av årsregnskapet og bistand med innhenting av e-signaturer, er to separate tjenester. Vilkårene for begge tjenestene må være avtalt i et engasjementsbrev. Ansvarsdelingen mellom revisor og revisjonskunden må presiseres som angitt. Vilkårene kan inkluderes i engasjementsbrevet for revisjonsoppdraget. Eksempel på tekst til et engasjementsbrev:

Innhenting av e-signaturer på årsregnskapet

Vi vil bistå med innhenting av elektroniske signaturer på årsregnskapet fra styremedlemmene og daglig leder fra vårt system for e-signering. Vi sender ut årsregnskapet for e-signering etter at selskapet har gitt oss melding om at regnskapet er vedtatt i styret. Selskapet er ansvarlig for at styremedlemmene og daglig leder signerer. Vi vil varsle selskapet på egnet tidspunkt om hvem som ikke har signert. Selskapet er ansvarlig for å følge opp dette.

Relevante bestemmelser: Revisorloven § 8-1 (2), § 8-4 (1) og § 8-5 (1).

Kategori: Hvitvasking, revisjon

Spørsmål:

Revisor har rapporteringsplikt etter hvitvaskingsloven om forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. I tillegg kan revisor uten hinder av taushetsplikt underrette politiet om forhold som gir grunn til mistanke om straffbar handling, jf. revisorloven § 10-1 (2) bokstav c.

Kan revisor rapportere på samme måte etter revisorloven som etter hvitvaskingsloven, dvs. sende MT-rapport til Økokrim via Altinn?

Svar:

Ja. Revisjonsforetak som skal rapportere mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering etter hvitvaskingsloven, skal sende en «Melding om mistenkelig transaksjon» til Økokrim via Altinn (MT-rapport). MT-rapport kan også benyttes av revisor som, i henhold til revisorloven § 10-1 (2) bokstav c, vil underrette politiet om mistanke som ikke omfattes av rapporteringsplikten etter hvitvaskingsloven.

Etter Revisorforeningens vurdering vil det normalt være best å underrette politiet ved å sende MT-rapport til Økokrim, også ved mistanke som ikke omfattes av rapporteringsplikten etter hvitvaskingsloven. Dette gjelder spesielt hvis revisor er usikker på om forholdet omfattes av rapporteringsplikten etter hvitvaskingsloven. Taushetsplikten tilsier dessuten at revisor oversender opplysninger til politiet på en måte som sikrer mot at uvedkommende får tilgang. Etter forholdene kan det imidlertid være mer naturlig å underrette det lokale politidistriktet, eventuelt i tillegg til MT-rapport til Økokrim, f.eks. hvis revisor er kjent med at politidistriktet etterforsker saken.

Hvis revisor ønsker å politianmelde forholdet, dvs. be politiet iverksette etterforskning, må anmeldelsen leveres til det lokale politidistriktet.

Kategori: Skatt

Spørsmål:

Et utbytte på en million kroner ble vedtatt i desember 20x1. Av vedtaket følger at utbytte først forfaller til betaling i januar 20x2. Det er ingen tvil om at aksjeeier må inntektsføre utbytte for inntekståret 20x1. Men kan det stemme at beløpet ikke skal tas med som skattepliktig formue for aksjeeier eller gjeld for selskapet?

Svar:

Ja, det stemmer. Krav på utbytte som ikke er forfalt anses ikke som skattepliktig formue, jf. skatteloven § 4-2 (1) bokstav d.

Når det gjelder selskapet, følger det av skatteloven § 4-3 (1) bokstav d at utbytte som ikke har forfalt til betaling, heller ikke er gjeld skattemessig.

Det innebærer at beløpet på en million kroner inngår i selskapets formuesverdier ved verdsettelse av aksjene til bruk for aksjeeieren for inntektsåret 20x2. Dette med mindre det gjennomføres kapitalendringer med inn- eller utbetaling eller en annen transaksjon som flytter verdsettelsestidspunktet for aksjene for inntektsåret 20x2 til utgangen av inntektsåret (20x2), jf. skatteloven § 4-13.