Bakgrunn

Exit-skatten på aksjer, selskapsandeler, verdipapirfond mv. i skatteloven § 10-70 («femårsregelen»), sto mer eller mindre uendret fra den ble innført i 2007^{*Endringslov LOV-2006-12-15-81 med virkning fra og med inntektsåret 2007.}, til den ble en del av det politiske ordskiftet i 2022. Det ble så gjort innstramminger i reglene ved budsjettforhandlingene mellom regjeringen og SV, først i november 2022^{*Endringslov LOV-2022-12-20-105 med virkning fra 29. november 2022.} , og så i november 2023^{*Endringslov LOV-2023-12-20-98 med virkning fra 3. desember 2023.}. Disse endringene var ikke gjenstand for noen offentlig høring eller forarbeider i form av en proposisjon til Stortinget. Høringen som nå er sendt ut, har vært varslet flere ganger, og er svar på anmodninger om nye regler fra et flertall i Finanskomiteen.^{*Se bl.a. Innst. 289 S (2021-2022) og Innst. 4 L (2022-2023) Statsbudsjett 2023 punkt 25.5.} Det er opplyst i høringsnotatet at de tidligere reglene, der exit-skatten falt bort etter fem år, ble fastsatt for i underkant av 400 skattytere i perioden 2012–21^{*Se høringsnotatet punkt 4.1 s. 45.}, det vil si omtrent 40 personer hvert år. Provenyvirkningene av foreslåtte endringer fremstår dermed som svært begrenset, og synes å ha en klar politisk slagside.

Det norske kapitalbeskatningssystemet for privatpersoner bygger på beskatning ved realisasjon. Exit-skatten var i perioden 2007–22 en omgåelsesregel som skulle demme opp for de enkleste tilpasningene til denne beskatningen, og skulle forhindre at skattytere som planla å realisere aksjer, først dro til utlandet, for så å realisere aksjene kort tid etter. Reglene tilsa derfor beskatning hvis aksjene ble realisert innen fem år etter utflytting. Etter utløpet av de fem årene, kunne aksjene selges, uten norsk beskatning. Dette er en regelmodell vi kjenner igjen fra annen kapitalbeskatning i Norge, for eksempel ved realisasjon av egen bolig^{*Skatteloven § 9-3 (2).} (skattefritt hvis eid og brukt mer enn tolv av de siste 24 månedene), realisasjon av fritidsbolig^{*Skatteloven § 9-3 (4).} (skattefritt hvis eid og brukt i mer enn fem av de siste åtte år), og fritaksmetodens^{*Skatteloven § 2-38.} anvendelse ved investeringer på mer enn 10 % i selskaper i normalskattland utenfor EØS (fritaksmetoden får anvendelse hvis aksjene har vært eid mer enn to år ved realisasjonen).

Ved endringen i november 2022, ble tidsgrensen på fem år fjernet.^{*Endringslov LOV-2022-12-20-105 med virkning fra 29. november 2022.} Regelen fikk da et annet preg, og var mindre sammenlignbar med øvrige prinsipper for kapitalbeskatning i skatteloven. Med de nå foreslåtte endringene brytes prinsippet om kapitalbeskatning ved realisasjon. I stedet innføres beskatning basert på et tilfeldig verdsettingstidspunkt. For tankens skyld kan det sammenlignes med forskjellen mellom et resultatbasert inntektsbegrep, og et balansebasert inntektsbegrep. Dagens regler åpner for en uendelig utsettelse av skattebetalingen, men de foreslåtte regelendringene skal hindre en slik uendelig utsettelse, og er begrunnet i at fastsatt utflyttingsskatt skal bli betalt.^{*Se høringsnotatet punkt 1 s. 4.}