Logg på for å laste ned PDF
Skatt
Seniorskattejurist
Line Solli

Sekretariatet for Skatteklagenemnda

Del V:

Saker fra skatteklagenemndas behandling 2022

16-18

I denne artikkelen følger korte utdrag fra saker som har vært behandlet av Skatteklagenemnda i stor avdeling i 2022.

Sammen med de korte utdragene av sakene følger sakenes referanse og en lenke direkte til den enkelte saken på skatteetatens egne sider. Detaljer fra de konkrete faktumbeskrivelsene og vurderingene finnes der.

Tidfesting og gevinstberegning ved salg av fast eiendom

Den skattepliktige inngikk 10. januar 2014 en avtale med en utbygger om at denne skulle bygge en tremannsbolig på den skattepliktiges ubebygde tomt. Utbygger skulle stille med kapital og dekke kostnader i forbindelse med utbyggingen, mens den skattepliktige skulle stille med tomten. Etter ferdigstillelse skulle utbygger bli eier av 2/3 av boligen, mens den skattepliktige skulle eie 1/3 av den. Den skattepliktige meldte flytting til sin seksjon av boligen i april 2016. De to andre seksjonene ble videresolgt i juni 2017 for kr 4 500 000 og kr 4 300 000.

Når det gjelder spørsmålet om tidfesting, hadde skattekontoret lagt til grunn at kompensasjonen som den skattepliktige hadde mottatt, skulle tidfestes til 2014, idet hans krav om kompensasjon forfalt 10. januar 2014 i henhold til avtale mellom partene. Skattekontoret la til grunn at den skattepliktige fikk en ubetinget rett til kompensasjon den dagen. Den skattepliktige selv mente at kompensasjonen skulle tidfestes til 2016. Det året fikk han brukstillatelse til eiendommen, og ifølge avtalen mellom partene var det først ved ferdigstillelse han skulle overta risikoen og eiendomsretten til eiendommen.

Den skattepliktige hadde i 2014 levert sin del av avtalen og med det fått et ubetinget krav på motytelse.

Sekretariatet viste til hovedregelen* Skatteloven § 14-2 første ledd. om tidfesting, og mente at det avgjørende for tidfestingen var det tidspunktet den skattepliktige hadde levert sin del av avtalen. I henhold til den skriftlige avtalen mellom partene, skulle den skattepliktige kun stille tomt tilgjengelig. Det gjorde han i 2014. Han hadde på det tidspunktet levert sin del av avtalen og med det fått et ubetinget krav på motytelse.

Når det gjelder gevinstberegningen, ble det reist spørsmål om hvilken verdi det var på den seksjonen som den skattepliktige overtok som vederlag ved ferdigstillelsen av boligen. Den skattepliktige mente at verdien ikke kunne settes til mer enn kr 1 800 000. Skattekontoret hadde vurdert verdien til kr 2 054 158. Sekretariatet var enig i skattekontorets beregning, og påpekte at man finner gevinst ved salg av fast eiendom ved å fastsette forskjellen mellom inngangsverdi tillagt eventuelle utgifter i forbindelse med kjøpet og utgangsverdi med fradrag for utgifter i forbindelse med salget. Sekretariatet gjorde en konkret vurdering av inngangsverdi og utgangsverdi, der det ble hensyntatt konsumprisjusteringer og reduksjon av taksten på grunn av kostnader som ikke medtas ved vurderingen av et råbygg mv. Det ble ikke gjort nedjustering av verdien på bakgrunn av udokumenterte kostnader, egeninnsats og hjelp fra venner og familie.

Sekretariatet innstilte på ikke medhold i saken, og Skatteklagenemnda i stor avdeling var enig. Saken er publisert med referansen SKNS1-2022-73.*https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/vedtak/skatteklagenemnda/tidfesting-og-gevinstberegning-ved-salg-av-fast-eiendom/