Investorbeskyttelse for investeringer i Russland
Norge og Russland inngikk i 1995 en bilateral investeringstraktat om gjensidig beskyttelse av investorer. I dagens situasjon kan denne traktaten komme norske investorer med investeringer i Russland eller i russiske selskaper til unnsetning.
Russlands invasjon av Ukraina har medført stor usikkerhet for vestlige investorer med investeringer i Russland eller i russiske selskaper. Det er risiko for konfiskasjon av eiendom og verdipapirer, vanskeligheter med pengeoverførsler fra Russland samt risiko knyttet til forfølgning av eventuelle krav for russiske domstoler og fullbyrdelse av eventuelle dommer i Russland. Et eksempel på dette er russiske interessenters overtagelse av Carlsbergs russiske datterselskap.
Traktaten som ble inngått i 1995 pålegger statene å yte adekvat kompensasjon ved ekspropriasjon av eiendeler, sikre rett til å overføre midler fra investeringer ut av landet og for øvrig gi investorene like god beskyttelse som den beste beskyttelsen statene gir egne investorer og investorer fra tredjeland mv.
Kan fremme sine krav i Sverige
Traktaten gir investorer som lider tap som følge av at traktaten misligholdes rett til å fremme krav mot den misligholdende staten, hvilket for norske investorer betyr at de kan saksøke den russiske stat. Å saksøke den russiske stat for russiske domstoler er klart uhensiktsmessig i dagens situasjon. Investeringstraktaten gir imidlertid norske investorer rett til å fremme sine krav under investeringstraktaten mot den russiske stat i Sverige ved The Institute of Arbitration of the Chamber of Commerce i Stockholm. Derved er norske investorer sikret behandling av sine krav ved en upartisk domstol.
Investeringstraktaten gir norske investorer rett til å fremme sine krav under investeringstraktaten mot den russiske stat i Sverige.
Krav kan fullbyrdes i eiendom utenfor Russland
Investeringstraktaten inkorporerer New York-konvensjonen om fullbyrdelse av voldgiftsavgjørelser. Dette innebærer at en dom fra voldgiftsdomstolen i Sverige kan fullbyrdes i russisk statseiendom som befinner seg utenfor Russland, f.eks. mot valutareserver som p.t. er frosset i utenlandske banker. Forutsetningen er at eiendelene befinner seg i en stat som har tiltrådt New York-konvensjonen og at fullbyrdelse ikke vil stride mot begrepet ordre publici det landet der voldgiftsdommen skal fullbyrdes.
«Ordre public» er en snever sikkerhetsventil for å verne mot anerkjennelse og fullbyrdelse av avgjørelser som virker støtende på rettsoppfatningen i et land, f.eks. kan anerkjennelse av barneekteskap være stridende mot Ordre Public i Norge selv om det er akseptert i «ektefellenes» hjemland.
Selv om veien til erstatning kan være lang og kronglete, kan det være mulig for norske investorer som lider tap på sine investeringer i Russland eller i russiske selskaper å vinne frem med erstatningskrav i.h.t. investeringstraktaten.
