Fremadrettede prisingsavtaler i norsk rett
I medhold av skatteavtale tilbyr norske myndigheter mulighet for skattyter å sikre seg forutsigbarhet i internprisingssaker gjennom såkalt «fremadrettet prisingsavtale»1. I artikkelen gis det en overordnet oversikt over rettsreglene som ligger til grunn for slike fremadrettede prisingsavtaler, samt en beskrivelse av prosessen fra skattyters sondering frem til inngåelse av avtale.
Utover at de enkelte skatteavtalene angir hjemmelen for myndighetene til å inngå slike avtaler, er reglene som styrer prosessen samt innholdet av slike avtaler i all hovedsak basert på ulovfestet grunnlag i Norge.*Også omtalt som «forhåndsprisavtale».
Formålet er å gi skattyter økt forutsigbarhet
I skatteavtalene finnes bestemmelser om at grenseoverskridende transaksjoner mellom nærstående skal skje på armlengdes vilkår. På tross av betydelig arbeid internasjonalt over tid for å klargjøre innholdet i armlengdesvilkåret, er prising av nærståendetransaksjoner et gjennomgående tema i skattesaker. Som en konsekvens av skattyters behov for større forutsigbarhet ved internprisingen samt et ønske om redusert forekomst av dobbeltbeskatning,*De nevnte hensynene fremgår av BEPS Action 14 Report punkt 48 som angir som beste praksis at statene har en ordning som tilbyr skattytere bilaterale APAer. har det oppstått ulike ordninger hvor formålet er å gi skattyter økt forutsigbarhet ved den skattemessige behandlingen av internprising.
Fremadrettede prisingsavtaler
En gruppe av slike ordninger er fremadrettede prisingsavtaler, engelsk: «Advance Pricing Arrangement» («APA»). Dette er en avtale mellom skattemyndigheter og skattyter(e) som blir inngått forut for gjennomføring av transaksjon(er) mellom nærstående og som fastsetter et bestemt sett med kriterier (blant annet prisingsmetode, sammeligningsgrunnlag og justeringer av sammenligningsgrunnlaget og kritiske forutsetninger), for fastsettelse av armlengdes pris for en bestemt periode fremover i tid.*Transfer Pricing Guidelines (2022) punkt 4.134.
Dersom vilkårene i APA-avtalen er oppfylt på transaksjonstidspunktet, skal skattyter ha visshet om at prisingen ikke blir justert av skattemyndighetene som er part i avtalen. Nærståendetransaksjoner omfatter i denne sammenhengen også allokering av inntekter og kostnader mellom hovedkontor og fast driftssted. APA er særlig egnet der det er betydelig usikkerhet om prisingen vil bli akseptert av skattemyndighetene. De supplerer tradisjonelle ordninger, slik som administrativ klage, domstolsprøvning og gjensidig avtaleprosedyre under skatteavtalen («MAP»).
Norske myndigheter har siden 2011 inngått APAer i medhold av skatteavtalen. Siden den gang har tallet på årlige APAer hatt jevn økning. Ved utgangen av årene 2019-2022 var mellom 6-9 APA-saker til behandling hos norske myndigheter.*Skatteetaten Transfer Pricing Årsrapport for 2019-2022. Norge har kun inngått bilatarale APA-avtaler, altså at avtalen omfatter to stater.
.gif)