Redusert skattesats

Den største endringen er at den effektive skattesatsen reduseres til 25 prosent. Regjeringen foreslo opprinnelig en effektiv sats på 40 prosent høsten 2022. Deretter kom den med et revidert forslag i mars i år (2023), hvor satsen ble redusert til 35 prosent. For å komme i mål med forslaget måtte AP og Sp redusere skattebyrden for å oppnå flertall. Det resulterte i at i det endelige vedtaket fra stortinget er satsen redusert ytterligere, til 25 prosent. Grunnrenteskatten kommer i tillegg til ordinær selskapsskatt på 22 prosent.

Det har vært diskusjon om utredning av andre modeller for skattlegging, blant annet en færøysk modell og en modell med økt selskapsskatt for havbruksnæringen. Det har også vært tatt til orde for å utrede nye modeller. Flertallet går imidlertid inn for en grunnrenteskatt som i hovedtrekk er basert på det opprinnelige forslaget. Skatten blir – som tidligere foreslått – utformet som en kontantstrømskatt med effektiv sats på 25 prosent og med et bunnfradrag på 70 mill. kroner. Fordi grunnrenterelatert selskapsskatt er fradragsberettiget i grunnrenteskatten, må grunnrenteskattesatsen rent teknisk justeres til 32,1 prosent. Da oppnås en effektiv skattesats på 25 prosent.

Uklarhet om verdifastsettelse

Grunnrenteskatten på havbruk trådte i kraft 1. januar i år. Næringen har rettet sterk kritikk mot at selskapene selv skal finne markedsverdi på fisken ved merdkanten i 2023. Fra 2024 skal det opprettes et uavhengig normprisråd. Forskrift om slikt prisråd er fortsatt ikke sendt på høring.

Verdsettelsesrabatten økes

I vedtaket økes også verdsettelsesrabatten på formuesskatteverdien av oppdrettskonsesjoner fra 50 til 75 prosent.

Mer inntekter til kommunene

Vertskommunene og -fylkene sikres en høyere inntekt fra Havbruksfondet for 2023. Dette skjer ved at produksjonsavgiften, som fordeles til kommunene og fylkeskommunene med oppdrett gjennom Havbruksfondet, økes til 90 øre pr. kilo. Produksjonsavgiften utgjør i dag 40,5 øre pr. kilo. Kommunenes andel av inntekter ved salg av ny produksjonskapasitet skal økes fra 40 prosent til 55 prosent.

Nye miljøkrav skal vurderes

Flertallet er også enige om nye miljøkrav i form av flere anmodningsforslag for å styrke miljø og teknologiutvikling. Stortinget ber også Regjeringen, frem til statsbudsjettet for 2024, å utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs.

Ap, Sp, Venstre og Pasientfokus er enige om å fremme følgende anmodningsforslag:

• Stortinget ber regjeringen sørge for at miljøindikatorer for trafikklyssystemet er på plass fra auksjonsrunden i 2024. Trafikklyssystemet gir rødt, gult eller grønt lys til 13 produksjonsområder for laks, ørret og regnbueørret, basert på naturfaglige vurderinger av lakselusas påvirkning på villaks i området. Fargen avgjør om produsentene får øke, må minske eller kan fortsette med dagens produksjon. Det skal utredes og vurderes indikatorer, som blant annet påvirkning på sjøørret, utslipp og dødelighet.

• Stortinget ber regjeringen, frem til statsbudsjettet for 2024, å utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Utredningen må gi en avklaring om det er grunnlag for grunnrente på havbruk til havs.

• Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som gjør at redusert produksjon som følge av trafikklyssystemet, kan produseres i lukket teknologi.

• Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en miljøteknologiordning i løpet av 2023.

• Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge frem en sak om bedre organisering av samarbeidet mellom myndigheter og oppdrettsnæringen for å sikre en mer helhetlig forvaltning, bedre bærekraft og bedre fiskevelferd.

• Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge frem tiltak for økt bearbeiding av sjømat i Norge.

• Stortinget ber regjeringen sikre at Havbruksfondet tilføres midler som om produksjonsavgiften ble økt fra 56 øre til 90 øre fra 1. januar 2023.