Regulerer vi næringslivet på en god måte?
I løpet av de seks årene Regelrådet har eksistert, har det blitt sendt ut mer enn 1500 nye lov- eller forskriftsforslag som berører næringslivet. Noe under halvparten er EØS-relatert og det er dermed fremdeles mange nye reguleringer som vi utreder og iverksetter selv her i landet. Er konsekvensene for næringslivet i form av nye kostnader og byrder tilfredsstillende vurdert når nye lover og forskrifter skal besluttes?
Svaret er dessverre nei. I ett av fem av alle forskrifts- eller lovforslag som berører næringslivet og som ble sendt på høring de siste tre årene, omtales ikke konsekvensene for næringslivet overhodet. I alt for få saker utredes alternativer, og hensynet til de minste bedriftene er kun vurdert i noe over ti prosent av sakene. Det er meget overraskende at hensynet til de minste bedriftene så sjelden vurderes, spesielt tatt i betraktning den tverrpolitiske enigheten om hvor viktig denne store gruppen bedrifter er. Dette er det store flertallet av norske bedrifter og som oftest har de små administrative ressurser.
Regelrådet har gitt besparelser
Regelrådet skal bidra til at næringslivet ikke blir påført unødige byrder gjennom nytt eller endret regelverk. Vi gjennomgår og avgir uttalelser i saker som påvirker næringslivet, og vi tar stilling til om virkningene for næringslivet er tilstrekkelig kartlagt. Vi er opptatt av at målene for nytt regelverk kan oppnås til en relativt sett lav kostnad for næringslivet. En av våre viktige oppgaver er å følge den faglige utviklingen nasjonalt og internasjonalt og gi informasjon og veiledning som fremmer effektiv regulering. Vi har kun eksistert i seks år, men har allerede bidratt til besparelser for næringslivet som langt overgår kostnaden ved å drive Regelrådet fra oppstart og mange år fremover.
%20(1).png)
