Internprisingens påvirkning av tollverdien
Ved transaksjoner mellom parter med interessefellskap, typisk i et konsern, kan priser avvike fra markedsprisene. Tollmyndighetenes bekymring har derfor tradisjonelt vært om prisen er satt for lavt slik at det blir beregnet for lite toll og avgifter, mens skattemyndighetene har vært bekymret for at prisen er for høy slik at det innenlandske skattegrunnlaget blir tilsvarende for lavt.
Økonomien utvikler seg raskt i en global retning, og i henhold til Verdens Tollorganisasjon (WCO) anslås handel med varer internt i konsern og mellom nærstående selskaper å utgjøre i verdi rundt 60 prosent av den totale verdenshandelen. Dette omfanget og de eventuelle utfordringene denne typen «nærstående-handel» fører med seg, gjør at internprising er et prioritert fokusområde i OECD, WCO og hos mange lands skatte- og tollmyndigheter.
Ved transaksjoner mellom parter med interessefellskap, som jo er typisk for et konsern, vil partene ofte ha sammenfallende økonomiske interesser. Selv om de enkelte lands toll- og skattemyndigheter behandler nasjonale- og multinasjonale konserner som separate subjekter ved fastsettelse av tollverdi og ved beskatning, opptrer slike selskaper ofte som én økonomisk enhet. Det foreligger med andre ord ikke de samme interessemotsetningene som man ser mellom uavhengige parter og prisen kan dermed avvike fra markedsprisen.
Tollmyndighetenes bekymring har derfor tradisjonelt vært om prisen er satt for lavt slik at det blir beregnet for lite toll og avgifter, mens skattemyndighetene har vært bekymret for at prisen er for høy slik at det innenlandske skattegrunnlaget blir tilsvarende for lavt. Det er også en risiko for at man kan manipulere både tolldeklarasjoner og skattemeldinger til sin fordel, for eksempel på områder hvor det foreligger lav tollsats og høy skatt, noe som kan medføre at det blir deklarert for høy tollverdi for å redusere det skattbare overskuddet.
Internprising
Med internprising menes prisfastsettelse ved transaksjoner mellom parter som er knyttet til hverandre gjennom forskjellige former for interessefellesskap og dermed er avhengige av hverandre. Pris på
varer/tjenester mellom selskaper i et konsern vil kunne påvirke det enkelte selskapets resultatet (selger og kjøper). Uten reguleringer kunne internprising vært et fint verktøy for konserner til å allokere inntekter og kostnader til de enhetene de ønsker. Dette ikke minst for å unngå belastninger som toll og merverdiavgift der varer selges konserninternt på kryss av landegrenser.
Transaksjonsmetoden
Ved import av varer fra utlandet skal toll, merverdiavgift og eventuelle andre særavgifter beregnes på grunnlag av varens tollverdi. Hovedregelen er at tollverdien fastsettes på grunnlag av transaksjonsverdien (toll. § 7-10), som er prisen ved eksportsalget til kjøperen i Norge, justert for visse kostnader som beskrives i tolloven §§ 7-17 og 7-18, blant annet fraktkostnader. Prisen skal omfatte «alle betalinger som er en betingelse for salget av varen».
Bruk av transaksjonsmetoden forutsetter at kjøper og selger ikke er avhengige av hverandre, eller når de er avhengige, at transaksjonsverdien kan godtas i henhold til tollforskriften § 7-10-1. Dersom importøren kan dokumentere at verdien er tilnærmet lik tollverdien på identiske eller lignende varer, skal transaksjonsverdien godtas som grunnlag for beregning av tollverdien.
Noen kostnader er vanskeligere enn andre å definere, og faller ikke klart hverken innenfor eller utenfor regelverket. Dette kan være spesielle typer av rabatter, eller det som konsern ofte kaller «management fee»-tjenester, eksempelvis administrative, juridiske og IT-tjenester, som døtre i Norge kjøper av mødre i utlandet.
Ifølge tolloven skal tjenester som design-/utviklingskostnader og royalties medtas i tollverdien, mens administrative/IT og juridiske tjenester kjøpt konserninternt ikke skal inngå, dersom det faktisk er slike tjenester som blir kjøpt.
Armlengdes pris og rett tollverdi
Interne transaksjoner skal prises i tråd med vanlig markedsmetodikk, og regelen ved interne transaksjoner er at kjøper skal betale tilsvarende det selskapet ville ha betalt til en uavhengig selger. Dette kalles armlengdeprinsippet og innebærer at pris og vilkår som avtales mellom parter i interessefellesskap skal tilsvare den prisen og de vilkårene som ville ha vært avtalt mellom uavhengige parter i en sammenlignbar situasjon. Armlengdeprinsippet er det grunnleggende prinsippet for prising av konserninterne transaksjoner.
.gif)
.gif)
