Økt behov – lavere investeringer

La oss ta de kalde fakta først. Norge produserer under normale omstendigheter drøye 150 TWH strøm, hvorav nesten en tredjedel går til industrien. Det står mange prosjekter og venter på tilgang til billig strøm, inklusive elektrifisering av oljeproduksjon på kontinentalsokkelen. Dessverre er det ikke så mange nye prosjekter for økt produksjon av kraft i gang. Faktum er at investeringer i elektrisitetsforsyningen har vært for nedgående i senere år – i år ned med anslagsvis 18 prosent målt i løpende kroner.

Kablenes eksistens jevner ut prisene

Prisen på strøm varierer rundt omkring i gamlelandet, men er klart høyest der mulighetene for utveksling med markedene på kontinentet er som best. I praksis vil regionene Sørvest, Sør og Øst få prisene i stor grad bestemt av utenlandske markeder så lenge kablene dit får operere fritt. Mengden som disse kablene tar unna er ikke så viktig, det er deres eksistens som jevner ut prisene. Litt på samme måte som en bensinstasjon på en øy, må tilpasse sine bensinpriser til fastlandet etter at øya får en bru som gjør den landfast.

Ja takk til kortsiktig strømstøtte

Gitt at jeg og de fleste andre økonomer undervurderte hvor høyt strømprisene kunne gå, og erkjenner de enorme skadene vår prognosefeil har påført næringslivet, er jeg i det rause hjørnet når det gjelder å dele ut strømstøtte så lenge den er meget kortsiktig. Storsamfunnet har gode nok finanser til at de fleste bør få en god jul. I makro er det også så mye turbulens i disse dager, med krig og hissige sentralbanker, at det å skape en viss ro på strømfronten trolig har mye for seg. Vi får færre konkurser, mindre arbeidsledighet og lykkeligere barnefamilier av å dele ut raust med statlige midler i strømstøtte nå som høsten faller på.

Men den ubehagelige sannhet er at nordmenns levevaner og bedriftskultur trolig må endres ganske betraktelig på lang sikt. Ja, staten bør trå til nå som det er krise, men nei, staten bør ikke gi langsiktige subsidier til verken husholdninger eller bedrifter slik at vi låses til et for høyt strømforbruk på kjøkken, bad eller i produksjonshaller.

Strømprisen bør være nær langsiktig grensekostnad

Har vi noen pris vi alle burde kunne enes om er fornuftig? Vel, læreboka foreslår langsiktig grensekostnad ved produksjon av ny kraft. Jeg får litt motstridende verdier på denne størrelsen, men la oss «for the sake of the argument» si at den en er 70 øre pr. kilowatt-time i det meste av Norge. Får ikke de som investerer i ny produksjon dette, så går de med underskudd og vil før eller siden slutte å investere. Får de mer enn dette over tid vil de – i den grad myndighetene tillater det – bygge ut stadig mer kraft slik at denne prisen blir rådende. En pris som endres av teknologi, lønnskostnader, kapitalkrav og myndighetenes velvilje.

Selvfølgelig er det regionale forskjeller, og varierende priser med hensyn på hvor lange avtaler kunden er villig til å inngå, men prinsippet om at prisen på en innsatsfaktor bør være noe nær langsiktig grensekostnad står seg i alle sammenhenger – i alle næringer, i alle land og til alle tider.

Belønnes for energieffektivitet

Et slikt regime vil i det lange løp bety at mange bedrifter som har gjort seg avhengig av subsidiert kraft må legge om, eller innskrenke driften. Husholdningene vil trolig måtte betale mer enn de har gjort før. For verdsetting av bygg og maskiner vil et nytt regime med vesentlig høyere strømpriser enn vi har vært vant med, kunne gi store endringer. Energieffektive bygg prises opp, mens de ressurssløsende vil falle i verdi. Med omstillinger følger det konkurser og midlertidig hopp i ledigheten.

Strøm vil forbli dyrere

Ja da, jeg vet at jeg har tatt mye feil før. Det gjør ikke denne samtalen enklere. Og la gå, staten har råd til gi oss alle en velsignet jul, men før eller siden må alle nordmenn ta innover seg at strøm blir langt dyrere enn den har vært før. Det er dyrt å bygge ut ny kraft og prisen på krafta må settes deretter. Staten bør ikke subsidiere bruken av noen ressurs – heller ikke strøm – til priser under dens langsiktige grensekostnad. Vi må lære oss nye levevaner og nye leveveier.