Ulovfestet gjennomskjæring
I et vedtak fra 2020 ble den ulovfestede omgåelsesnormen anvendt for å endre et eiendomsselskaps disposisjoner som skattekontoret mente var avgiftsmotiverte og gjennomført i strid med avgiftsreglenes formål.
Saken gjaldt et konsern med hoved--sakelig unntatt virksomhet, som skulle rehabilitere sine leide lokaler. Det ble inngått en kontrakt mellom morselskapet i konsernet og entreprenøren. Underveis i prosjektet ble entreprisen transportert fra morselskapet til det datterselskapet (nedenfor også kalt eiendomsselskapet) i fellesregistreringen som sto for fremleie av lokalene.
Bygget skulle ha «free seating»*Ikke faste kontorplasser. Ansatte kan i teorien fritt velge arbeidsstasjon der det er ledig. , og det meste av arealet i bygget ville etter rehabiliteringen bli ansett som myldreareal.*Areal som benyttes av samme leietaker i både avgiftspliktig og avgiftsunntatt virksomhet og som ikke kan skilles i leietakers ulike virksomhetsområder (kombinert bruk). Samtidig som kontrakten ble transportert, ble eiendomsselskapet meldt ut av fellesregistreringen og frivillig registrert for utleie av fast eiendom. Eiendomsselskapet som til nå hadde drevet utleie innenfor felles-registreringen, fortsatte utleien utenfor fellesregistrering og ble i tillegg byggherre for det resterende byggeprosjektet. Fellesregistreringen hadde begrenset fradragsrett for inngående merverdi-avgift. I ny organisering f-radragsførte eiendomsselskapet -inngående avgift fullt ut på rehabiliteringskostnader som vedrørte myldrearealet.
Viktige punkter i artikkelen
Ulovfestet omgåelsesnorm – merverdiavgift
Transport av entreprise, utmelding og -gjeninnmelding i fellesregistrering.
Utgangspunkt – omgåelsesnormen -praktisert på direkte skatt.
Fire hovedproblemstillinger: disposisjoner sett i sammenheng, grunn-vilkåret, total-vilkåret og rekarakteriseringen.
Konsernet ble avgiftsbehandlet som om ut- og gjeninnmelding i felles-registrering ikke hadde funnet sted
Kort om den ulovfestede omgåelsesnormen
Høyesterett har lagt til grunn at det eksisterer en ulovfestet omgåelsesnorm på merverdiavgiftsrettens område.*Rt. 2012 s. 840 Grasmo (avsnitt 78) med henvisning til Rt 2011 s. 213 Invex (avsnitt 31 og 32 første setning). men innholdet og anvendelsesområdet har vært omdiskutert. *Se beskrivelse av den ulovfestede normens utvikling i Prop. 98 L (2018-2019) Lovfesting av generell omgåelsesnorm (side 75-78). Den konkrete anvendelsen av regelen på merverdiavgiftsområdet er ikke direkte vurdert i rettspraksis. Skattekontoret la på bakgrunn av en samlet gjennomgang av rettskildene til grunn at det eksisterer en ulovfestet omgåelsesnorm også på merverdiavgiftslovens område og at denne bygger på de samme vilkårene som er utformet i rettspraksis for direkte skatt.*Rt. 2006 s. 1199 Nagell-Erichsen, Rt. 2008 s. 1510 Reitan, Rt. 2011 s. 213 Invex og Rt. 2012 s. 840 Grasmo.
Skattekontoret la til grunn at det er to grunnleggende vilkår som måtte være oppfylt for at den ulovfestede omgåelsesnormen kunne anvendes i saken:
Det hovedsakelige formålet med disposisjonene må være å spare merverdiavgift.*Rt. 2012 s. 1888 Dyvi (avsnitt 37).
Basert på en totalvurdering av disposisjonens virkninger, skattyters formål med disposisjonen og omstendighetene for øvrig, må det fremstå som stridende mot avgiftsreglenes formål å legge disposisjonen til grunn for avgiftsbehandlingen.*Se avsnittet «Gjeldende rett» i NOU 2016:5 Omgåelse i skatteretten – En lovfesting.
