Bakgrunn

De senere årene har det internasjonalt, og også i Norge, blitt reist kritikk mot at finansregnskap, og da primært IFRS-regnskap, er for omfattende og at den relevante informasjonen er tungt tilgjengelig. Begrepene disclosure overload og cutting the clutter brukes ofte. Problemstillingen kan mer generelt omtales som informa-sjons-valgproblem. «Valg» blant annet fordi det i praksis er opp til regnskaps-produsentene om mer informasjon enn det som er etablert som minimumskrav til regnskapet skal gis, men også fordi regnskapsprodusentene i praksis har en viss fleksibilitet i grad av skreddersøm som tilstrebes. Konsekvensen av dårlige informasjonsvalg er informasjonstap. Benevnelsen «informasjonstap» kan forstås på flere måter, men i sammenhengen her er det opplagt at det er tale om et tap som brukerne lider. Tap av informasjon gjør at brukerne i sin beslutningstaking må forholde seg til større usikkerhet, og usikkerhet øker premien som brukeren krever ved investering. At informasjonstap i regnskapet er en sentral problemstilling, er det derfor neppe noen uenighet om. Ved å redusere informasjonstapet vil selskapene redusere sin kapitalkostnad.

IASBs igangsatte i 2014 et såkalt «note-initiativ» for å behandle informasjonsvalgproblemet etter en erkjennelse av at det delvis kunne henføres til stadig mer omfattende krav til noteinformasjon i standarder og tilsynelatende stadig mindre kritisk anvendelse av de samme notekravene. Noteinitiativet har resultert i en rekke endringer og nyutgivelser de siste årene, nå sist i form av et forslag om å erstatte gjeldende notekrav med krav som i større grad forutsetter utstrakt skjønnsutøvelse.