Ny NUES-anbefaling

NUES har publisert en ny anbefaling om eierstyring og selskapsledelse.

Blant de viktigste endringene er nye anbefalinger om bærekraft, hvem som skal være medlemmer av valgkomiteen, avtaler med tilknyttede parter og om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer.

Les mer om den nye anbefalingen og last den ned på http://www.nues.no

Lav mva-sats er igjen 12 %

I en periode har den lave mva-satsen vært satt ned til 6 %, men fra og med 1. oktober er lav mva-sats igjen 12 %.

Merverdiavgift skal beregnes med den satsen som gjelder på leveringstidspunktet. For tjenester som berøres av satsendringen, er det anledning til å avvike fra hovedregelen om at salgsdokumentasjon for en merverdiavgiftspliktig omsetning ikke kan utstedes før ved levering av varen eller tjenesten. Overnatting, persontransport og adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og enkelte idrettsarrangementer er typiske tjenester hvor fakturering skjer på forskudd.

Fakturert for tjenester som skal -leveres etter 31. september 2021?

Det må kontrolleres at tjenester som er fakturert før 1. oktober og hvor levering skjer etter dette, er fakturert med riktig mva-sats. Har virksomheten fakturert med 6 % mva, skal virksomheten likevel innberette 12 % mva. Virksomheten må kontrollere om de kan velte satsøkningen over på kunden eller om de må dekke beløpet selv.

Leveranse både før og etter - 31. september 2021

Persontransport som starter i september og avsluttes etter 31. september, skal faktureres med 6 % mva. For overnatting som starter før og avsluttes etter 31. september, må det faktureres med 6 % før 31. september og 12 % etter.

For periodebilletter går det et skille mellom billetter som gjelder mer eller mindre enn 30 dager. For billetter som gjelder for mindre enn 30 dager har satsøkningen ingen betydning, mens mva-beløpet reguleres tilsvarende for billetter som gjelder for en lengre periode enn dette.

Døgnkontinuerlig bemanning oppfyller kravet til »24 timers alarmsystem«

Borettslag og eierseksjonssameier kan ha rett på momskompensasjon selv om de ikke har «24 timers alarmsentral».

Finansdepartementet har uttalt seg om borettslag og eierseksjonssameiers rett til momskompensasjon. Finansdepartementet kommer til at Skatteetatens praktisering er for streng. Borettslag og eierseksjons-sameier med døgnkontinuerlig bemanning kan oppfylle vilkåret om særskilt tilrettelegging, selv om det ikke er installert et alarmsystem. 

Registrering av salg av varer som skal kjøres ut

Ved registering av salg av varer som skal kjøres ut til kunde, er det ikke lenger unntak fra kravet om å registrere riktig betalingsmiddel på kassasystemet før kvitteringen skrives ut.

Kvitteringen fra kassasystemet skal bl.a. inneholde opplysninger om hvilket betalingsmiddel som er benyttet. I forbindelse med korona-pandemien ble det gitt anledning til å registrere salget som kredittsalg i kassamodulen og dermed unngå problemer med at riktig betalingsmiddel skal registreres. Skattedirektoratet mener at det ikke lenger er behov for dette unntaket. Aktører som registrerer salg av varer som skal kjøres ut på kassaapparatet, må derfor registrere riktig betalingsløsning i kassamodulen.

Angivelse av rabatter i salgsdokumentet

Ytes det rabatt på hele vederlaget, kan rabatten angis i ett beløp så lenge det går frem at rabattgrunnlaget gjelder alle varelinjene.

Skattedirektoratet har gitt en uttalelse om hvilke krav som stilles for å angi rabatter i salgsvederlaget. Saken gjeler spesifisering av rabatter i salgsdokument fra leverandører av TV-pakker og internett/bredbånd.

Skattedirektoratet kommer til at det er tilstrekkelig å angi rabatten i et samlet beløp, men det må da gå frem at rabatten gjelder alle varelinjer.

Statsbudsjettet 2022

I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreslås det blant annet lettelser i inntekts- og formuesskatten, jobbfradrag for unge, redusert elavgift og gunstigere reisefradrag for pendlere. Samtidig gjeninnføres flypassasjeravgiften, avgiftsfordelen som ladbare hybridbiler har i engangsavgiften reduseres og fritaket elbiler har i omregistreringsavgiften avvikles. Det innføres full sats for elbiler i trafikkforsikringsavgiften.

I den nye regjeringens såkalte Hurdalsplattform varsles blant annet at det skal betales mer skatt på høye formuer samtidig som bunnfradraget økes og at det samlede skatte- og avgiftsnivået for folks inntekter skal holdes uendret.

Les mer på: www.revisorforeningen.no/fag/

Høringssvar om krav om regnskapsmessig skille for private barnehager mv.

Revisorforeningen er enig i at løsningen med at det enkelte separate barnehageregnskapet skal være offentlig, er en vesentlig -forbedring fra dagens BASIL-rapportering. Samtidig påpeker vi at organisering av hver enkelt private barnehage i et selvstendig rettssubjekt, skaper et klarere skille mellom barnehagen og eierselskapet for kontroll-formål.

Bruk av offentlige tilskudd og -foreldrebetaling

Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Dette prinsippet videreføres i forslaget til nye regler. Vi mener imidlertid at dette bør komme klarere frem i den nye økonomiforskriften. I stedet for å skrive at dette er formålet med forskriften, bør det slås klart fast at det er et selvstendig krav at tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Hvis midlene brukes i strid med dette, medfører det krav om tilbakebetaling.

Balanseposter i separate barnehageregnskaper

Etter forslaget skal det opplyses om visse balanseposter i separate regnskaper for den enkelte barnehagen innenfor det rettssubjektet som driver barnehagene (barnehageselskapet). Det skal ikke utarbeides en full balanse med eiendeler og gjeld.

Vårt utgangspunkt er at krav om rapportering av utvalgte balanseposter bør fjernes i sin helhet. Vi anser at informasjons- og kontrollverdien vil være begrenset. I en del tilfeller kan informasjonen bli mer villedende enn veiledende når balansen utarbeides for en enhet (barnehage) innenfor det rettssubjektet som driver barnehagene (barnehageselskapet) og balansen -dessuten ikke er fullstendig. Dette går vi nærmere inn på i vårt høringssvar.

• Vi har også konkrete forslag til:

• reduksjon av notekrav

• regulering av transaksjoner med «nærstående»

• erklæring fra ledelsen om sitt ansvar for virksomheten og regnskaps-rapporteringen

Plikt til å ha oppdatert oversikt over avtaler om utkontraktering

Finanstilsynet har vedtatt ny forskrift om meldeplikt ved utkontraktering av virksomhet. En samlet oversikt anses nødvendig for å drive forsvarlig. Over-sikten skal også gi bedre grunnlag for tilsyn. Nye regler gjelder fra 1. januar 2022.

Les mer på: finanstilsynet.no/nyhetsarkiv/nyheter/2021/finanstilsynet-har-vedtatt-ny-forskrift-om-meldeplikt-ved-utkontraktering-av-virksomhet-mv/

Lunsj

Historisk avtale om skattlegging av flernasjonale selskaper

Det er nå vedtatt en internasjonal avtale om skattlegging av store flernasjonale selskaper. Avtalen sikrer at selskapene må betale minst 15 prosent skatt fra 2023.

OECD/G20-forumet «Inclusive Frame-work» vedtok avtalen 8. oktober. 136 av 140 medlemsland sluttet seg til avtalen, som skal gjelde uavhengig av hvordan selskapene organiserer seg.

– Dette er et stort gjennombrudd. Vi har lenge hatt en situasjon hvor fravær av enighet landene imellom har gitt et svært usunt skattemessig «race to the bottom». Det har selskapene utnyttet til sin fordel. Nå ligger det an til at vi får mer effektiv og rettferdig beskatning av overskudd i flernasjonale selskaper, og det er veldig positivt, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.

Forslaget er basert på to hovedpilarer, hvorav den første innebærer at en del av overskuddet i særlig lønnsomme og store virksomheter blir skattlagt i det landet de har salgsinntekter, også der selskapene ikke fysisk er etablert i det aktuelle -markedet.-

Den andre pilaren etablerer et gulv for skattekonkurranse mellom land, ved å sikre at overskudd blir skattlagt med minst 15 prosent uansett hvordan selskapet innretter seg for å styre inntekten mellom ulike skattejurisdiksjoner.

Les mer på: revisorforeningen.no/om-oss/dnr-mener1/historisk-avtale-om-skattlegging-av-flernasjonale-selskaper/

Nytt verdsettelsessystem for fritidsboliger

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til nytt verdsettelses-system for fritidsboliger ved formuesbeskatningen.

Forslaget innebærer at formuesverdien beregnes årlig etter en sjablongmodell etter de samme prinsippene som dagens modell for boligeiendommer. Modellen som er sendt på høring skal imidlertid benytte mer avansert teknologi i form av maskinlæring. Slik kan man lettere fange opp egenskaper ved fritidseiendommen som påvirker verdien.

Dersom sjablongmodellen gir for høy verdi, kan skattyteren kreve at verdien settes ned, på samme måte som for boligeiendommer.

Nivået på formuesskatten på fritidsei-endom eller innrettingen av formuesskatten generelt er ikke tema for høringen. Utgangspunktet for høringen er imidlertid at omleggingen skal være om lag provenynøytral. Dette skal oppnås ved at det gis en verdsettelsesrabatt i beregnet omsetningsverdi, eventuelt kombinert med at bunnfradraget i formuesskatten justeres noe.

Det tas sikte på at et eventuelt nytt system kan bli innført fra og med inntektsåret 2024.

Høringsfristen er 7. januar 2022.

Debitorskifte ansett som realisasjon av fordringen for kreditor

I en bindende forhåndsuttalelse (BFU 9/2021) kom Skattedirektoratet til at et debitorskifte for utstedte obligasjoner med fortrinnsrett vil medføre at obligasjonen blir ansett realisert for kreditor.

Les mer på: revisorforeningen.no/fag/nyheter/debitorskifte-ansett-som-realisasjon-av-fordringen-for-kreditor/

Foreslår endringer i rederiskatteordningen

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i rederiskatteordningen.

Skattefritaksordningen for rederiselskaper (rederiskatteordningen) stiller klare krav til hva slags virksomhet som kan utøves med selskapenes fartøyer. Departementet foreslår i høringsnotatet å åpne for å drive visse typer virksomhet som i dag ikke er tillatt innenfor ordningen (delt virksomhet). Denne tilleggsvirksomheten skal beskattes med ordinær selskapsskattesats. Forslaget kan få betydning blant annet for skipsfart knyttet til havbruk og transport av petroleum.

Departementet tar sikte på at endringene skal få virkning fra og med inntektsåret 2022. Forslaget må gjennom en notifikasjonsprosess med EFTAs overvåknings-organ (ESA) før det kan få virkning.

Høringsfristen er 7. januar 2022.

Register over reelle rettighetshavere

Loven bestemmer at det skal opprettes et sentralt register over reelle rettighetshavere. Reelle rettighetshavere er fysiske personer som eier eller kontrollerer en juridisk person og enkelte andre enheter.

Fra 1. november 2021 skal virksom-heter sørge for å ha kontroll på hvilke fysiske personer som i siste instans eier eller kontrollerer dem. Disse personene kalles «reelle rettighetshavere». 

Virksomhetene må identifisere hvem som er deres reelle rettighetshavere. Disse opplysningene må dokumen-teres og oppbevares. Brønnøysundr-egistrene vil etablere et register hvor selskapene må registrere opplysningene og som blir offentlig tilgjengelig. 

Loven pålegger alle norske juridiske personer, andre sammenslutninger og forvaltere av utenlandske truster som driver virksomhet i Norge, plikt til å innhente opplysninger om de reelle rettighetshaverne.

Reglene i loven som omhandler identifisering og innhenting av opplysninger om reelle rettighetshavere, trer i kraft 1. november 2021 sammen med forskrifter med nærmere bestemmelser om

• Identifisering av og innhenting av dokumentasjon om reelle rettighetshavere

• Opplysningsplikt for reelle rettighetshavere mv.

Reglene om registrering av opplysninger om reelle rettighetshavere vil først få virkning fra et senere tidspunkt når Brønnøysundregistrene har fått på plass de nødvendige tekniske løsningene mv. for å etablere det nye registeret.