Skillet mellom vedlikehold og påkostning
Høyesteretts dom av 22. oktober 2020, HR-2020–2018-A Lyse Produksjon gjaldt spørsmålet om hvor grensen går mellom direkte fradragsberettigede vedlikeholdskostnader og aktiveringspliktige påkostninger. Dommens stadfestelse av blant annet hjemmelsgrunnlaget, kriteriene for grensedragningen og betydningen av myndighetspålegg gir mer konkrete avklaringer for fremtidige saker.
Skillet mellom vedlikehold og påkostning er en gjenganger innenfor skatteretten. Alle som er eiere av driftsmidler, vil før eller siden stå overfor behov for å gjøre oppgraderinger. Det vil kunne være tale om store beløp, og verdien av skattemessig fradrag i år én er større enn om fradraget må skje i form av avskrivninger i senere inntektsår.
For skattytere som er omfattet av reglene for vannkraftbeskatning, slik som Lyse Produksjon, er skillet enda viktigere. Ved fastsetting av alminnelig inntekt avskrives aktiveringspliktige påkostninger over en periode på inntil 67 år. Inntil nylig gjaldt dette også ved fastsetting av grunnrenteinntekten. Investeringskostnader som blir aktiveringspliktige i grunnlaget for alminnelig inntekt etter 1. januar 2021, og som er knyttet til kraftproduksjonen, kan derimot nå fradragsføres umiddelbart i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekten.
Bakgrunnen for saken
I 1976 sto Lyse Produksjons damanlegg, Svartevassdammen, ferdig. Som referert av Høyesterett, ble det regnet som «et mønster for moderne fyllingsdammer».
Som følge av at kravene til damanlegg ble skjerpet i en ny forskrift om damsikkerhet i 2010, måtte Svartevassdammen forsterkes. Selskapets kostnader til dette utgjorde totalt 45 millioner kroner. De fordelte seg på følgende arbeider:
Heving av damkronen og ytre dekning/plastring (kronevern/bombekappe)
Endring av helningen på skråningen nedstrøms (demningens utside)
Endring av helningen på skråningen oppstrøms (mot vannet)
Heving av damkjernen
Selskapet mente at kostnadene i sin helhet måtte anses som vedlikeholdskostnader. Skattekontoret godtok kostnadene på kr 1,6 millioner til heving av damkjernen som vedlikeholdskostnader, men kom til at det resterende beløpet var aktiveringspliktige påkostninger. Selskapet tok ut stevning, men fikk ikke medhold verken av tingretten eller lagmannsretten. Høyesterett forkastet anken, og skattekontorets vedtak er dermed endelig. Dommen er enstemmig.





.gif)

