Sprikende millionverdsettelser av næringseiendom
Både advokater og sakkyndige verdsettere er enige om at verdsettelse av næringseiendom i stor grad består av skjønnsmessige vurderinger. Våre funn viser at det eksisterer et skjønnsmessig verdiintervall som kan utnyttes av advokatene ved å gå til retten med en taktisk verdsettelse som ligger i den fordelaktige delen av intervallet.
Denne artikkelen presenterer i korte trekk funnene fra vår masterutredning fra i fjor, som var en del av vår mastergrad i regnskap og revisjon (MRR) fra Norges Handelshøyskole (NHH). Oppgaven var veiledet av Kyrre Kjellevold, Assistant Professor of Accounting ved NHH og mottaker av Revisorforeningens doktorgradsstipend.
Ekspertise utenfor det rent juridiske fagfeltet er i mange tilfeller nødvendig for å løse rettslige problemstillinger med utspring i næringslivet. I Norge har det vært en økende trend i domstolene at partene innhenter egne partssakkyndige til bevisførsel i sivile tvistesaker. De partssakkyndige avgir gjerne en rapport og presenterer sin faglige vurdering i retten.
Verdt 264 eller 594 millioner kroner?
I forbindelse med rettsakene om verdien av eiendommen på Zachariasbryggen i Bergen, verdsatte representanter fra revisjonsselskapet EY og Kyte Næringsmegling eiendommen til hhv. 264 og 227 millioner kroner, basert på forutsetninger fra deres felles oppdragsgiver.
Eiendomsverdsetterne Cushman & Wakefield og Newsec verdsatte derimot eiendommen til hhv. 574 og 594 millioner kroner basert på deres oppdragsgivers underlagsmateriale. Samme eiendom med sprikende forutsetninger ga naturligvis sprikende verdsettelser, til tross for at samtlige skulle belyse de faktiske forholdene.
