Revisors plikter ved bruk av unntaksregelen
Skattedirektoratet har i en publisert uttalelse omtalt revisors plikter når den balansebaserte unntaksregelen i rentebegrensningsregelen benyttes (SKD-melding 3/2020). Denne artikkelen oppsummerer hovedtrekkene i uttalelsen.
Sammendrag
Etter Skattedirektoratets oppfatning skal krav til revisorgodkjennelse som gjelder ved skattemeldingen, jf. uttrykket «godkjent av revisor» etter skatteloven § 6–41 åttende ledd bokstav h, forstås som at norsk ansvarlig revisor har signert unntaksskjema RF-1509.*RF-1509 er et skattefastsettingsskjema som skal leveres av selskaper mv. som benytter unntaksregelen, enten på selskapsnivå eller på nasjonalt nivå. Det vil da ikke være nødvendig å avgi særskilt revisjonsberetning eller annen revisorerklæring for rentebegrensningsformål.
Skattedirektoratet oppstiller følgende krav til revisor ved godkjenning av RF-1509:
-
Revisors godkjenning omfatter revisjon av:
selskapsregnskap eller konsolidert balanseoppstilling for den norske delen av konsernet
omarbeidelser
justeringer
-
Revisors godkjenning omfatter kontroll (avtalt kontrollhandling) av om:
selskapet mv. (eventuelt norsk del av konsernet) er konsolidert linje for linje inn i konsernregnskapet
konsernregnskapet er utarbeidet etter ett av de aksepterte regnskapsspråkene
konsernregnskapet er utarbeidet av det øverste selskapet som kan utarbeide konsernregnskap
konsernregnskapets revisjonsberetning er uten forbehold eller presisering som kan ha betydning for konsernets egenkapitalandel
Uttalelsen gir i tillegg veiledning i forbindelse med vurdering og fastsettelse av en konkret vesentlighetsgrense. Videre omtales ulike typer mangler i konsernregnskapet som krever at det må utarbeides nytt konsernregnskap. Til slutt pekes det på at gjeldende regler må forstås slik at det er valgfritt hvilken revisor som skal revidere konsernregnskapet, og at det heller ikke er oppstilt spesifikke krav til revisor.
Gjeldende rett
For selskap mv. i konsern er det innført en balansebasert unntaksregel for å skjerme ordinære låneforhold, og etter bestemmelsen kan rentebegrensning unngås hvis selskapet eller den norske delen av konsernet oppfyller nærmere bestemte vilkår. Vilkårene fremgår av skatteloven § 6–41 åttende ledd og er omhandlet nærmere i en tolkningsuttalelse fra Finansdepartementet av 6. desember 2019. Unntaksregelen gjelder ikke for renter til nærstående utenfor konsern.
Etter skatteloven § 6–41 åttende ledd bokstav a første avsnitt nr. 1 og 2 kan konsernselskap kreve fullt fradrag for rentekostnadene hvis det godtgjøres at, forholdstallet mellom selskapets egenkapital og balansesum (egenkapitalandelen) er lik eller høyere enn tilsvarende forholdstall i konsernregnskapet, eller forholdstallet mellom egenkapital og balansesum (egenkapitalandelen) i konsolidert regnskap for den norske delen av konsernet er lik eller høyere enn tilsvarende forholdstall i konsernregnskapet.
Skatteloven § 6–41 åttende ledd bokstav h oppstiller følgende krav for å benytte den balansebaserte unntaksregelen:
«Unntak etter a forutsetter at selskapets regnskap, omarbeiding etter c, justert regnskap etter d, konsolidert regnskap for den norske delen av konsernet etter e og konsernregnskapet etter b samt tilknyttet skattefastsettingsskjema er godkjent av revisor. Den skattepliktige må kunne dokumentere at egenkapitalandelen beregnet etter d eller e svarer til eller er høyere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet.»






.gif)