Lovfestet omgåelse – hva gjelder nå?
En «tolkningsuttalelse» fra Finansdepartementet om den skattemessige omgåelsesregelen som ble lovfestet 1. januar 2020 har skapt usikkerhet om grensene for skattemessig gjennomskjæring. I artikkelen ser vi nærmere på rettstilstanden pr. i dag, blant annet basert på uttalelser gitt av Skatteetaten.
Etter nærmere 100 år som ulovfestet rett valgte Stortinget å lovfeste den skattemessige omgåelsesregelen med virkning fra 1.1.2020. Dette skjedde ikke uten innvendinger, men med løfter om at det materielle innholdet i regelen i det vesentlige ikke skulle endres. Ved årsskiftet var spenningen stor og mange med oss lurte på hvordan skatteetaten ville følge opp lovfestingen i praksis.
Finansdepartementet og Stortingets finanskomité kom med sine tolkningsuttalelser i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020.
Skatteetaten har publisert tre bindende forhåndsuttalelser avsagt i mars, april og juni 2020. En av disse henvendelsene er sendt inn av BDO Advokater. I tillegg har vi mottatt tre upubliserte uttalelser om omgåelse etter skatteloven § 13–2. Disse uttalelsene, sett i lys av finanskomiteens tolkningsuttalelse, gir samlet sett et godt bilde av rettstilstanden pr. i dag.
Bakgrunn
Reglene om ulovfestet gjennomskjæring har gjennom årene vært utviklet gjennom rettspraksis, administrativ praksis og juridisk teori. Regelverket har tidvis blitt oppfattet som uklart, uforutsigbart og vanskelig å håndtere av så vel skattyterne som av skatteetaten. Samtidig har Høyesterettspraksis og administrativ praksis vært vel kjent. Både rådgiversiden og skatteetaten har hatt en relativt klar formening om hvilke «alminnelige omorganiseringer i næringslivet» som var lovlige tilpasninger og hva som falt utenfor.
Skatteetaten har testet grensen for omgåelse og tapt flere saker i Høyesterett de senere årene, blant annet den såkalte «ConocoPhillips»-saken om fisjon og etterfølgende aksjesalg under fritaksmetoden (HR-2014–00 496-A).
En utredning med lovforslag ble bestilt av Finansdepartementet og utarbeidet av professor emeritus Fredrik Zimmer i NOU 2016: 5. 10. april 2019 la Finansdepartementet frem forslag til lovfesting av en generell omgåelsesregel i Prop. 98 L (2018–2019). Forslaget ble vedtatt av Stortinget, og ny skattelov § 13–2 innført med virkning fra 01.01.2020.
Den lovfestede omgåelsesregelen innebærer i stor grad en kodifisering av tidligere ulovfestet rett, noe som betyr at tidligere rettspraksis fortsatt vil være relevant for fremtidig tolkning av den nye bestemmelsen. Det er likevel grunn til å merke seg følgende endringer i forhold til tidligere ulovfestet rett:
Det skal ikke tas hensyn til skattebesparelse i utlandet ved avveiningen av forretningsmessige virkninger
Det skal være en objektiv vurdering av disposisjonens formål
Omgåelsesmuligheter nevnt i lovforarbeidene som ikke er fulgt opp med lovfesting, skal ikke uten videre tale i skattyters favør
Formålet til den skatteregelen som er omgått skal være et viktig moment
§ 13–2.Omgåelse
(1) Ved omgåelse kan skattlegging gjennomføres etter denne paragraf.
(2) En omgåelse foreligger når det er foretatt en disposisjon eller flere sammenhengende disposisjoner som
a) tilsier at hovedformålet var å oppnå en skattefordel, og
b) etter en totalvurdering ikke kan legges til grunn for beskatningen, jf. tredje ledd.
(3) Ved totalvurderingen skal det blant annet legges vekt på følgende:
a) forretningsmessig egenverdi og andre virkninger av disposisjonen enn skattefordeler i Norge eller i utlandet,
b) skattefordelens størrelse og graden av skatteformål,
c) om disposisjonen er en uhensiktsmessig vei frem til det økonomiske formål med disposisjonen,
d) om samme resultat kunne vært oppnådd på en måte som ikke rammes av denne paragraf,
e) de aktuelle skattereglenes rettstekniske utforming, herunder om en regel er skarpt avgrenset tidsmessig, kvantitativt eller på annen måte,
f) om skatteregler er utnyttet i strid med sitt formål eller grunnleggende skatterettslige hensyn.
(4) Skattlegging etter denne paragraf skal finne sted som om disposisjonen eller disposisjonene var gjennomført på en måte som reflekterer det økonomiske innholdet.
(5) Hvis skattlegging på grunnlag av disposisjonens økonomiske innhold ikke lar seg gjennomføre, kan skattlegging skje ved analogisk anvendelse av aktuelle skatteregler som er ufordelaktige for skattyteren, eller ved innskrenkende tolkning av aktuelle skatteregler som er fordelaktige for skattyteren.
(6) Skattlegging etter fjerde og femte ledd gjennomføres bare så langt det er nødvendig for å hindre at det oppnås en slik skattefordel som omtalt i annet ledd.
(7) Denne paragraf får også anvendelse for trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og finansskatt.
%20(1).png)
