Ofte stilte spørsmål
Note om korona, uavhengig av selskapets situasjon?

Spørsmål: Skal det for 2019-regnskapet alltid settes opp en note angående koronasituasjonen, selv om vi vurderer at det ikke er usikkerhet rundt selskapets evne til videre drift? Selskapet er et lite foretak.
Svar: Nei. Noteopplysningene skal være spesifikke, og konkret omhandle det som er av betydning for det aktuelle selskapet.
Små foretak har ikke noe konkret notekrav i regnskapsloven om hendelser etter balansedagen utover kravet til omtale av usikkerhet om fortsatt drift i regnskapsloven § 7-46. Det følger av NRS 8 punkt 6.1.1.4.1 at «Det skal gis opplysninger om hendelser som har sammenheng med forhold oppstått etter balansedagen dersom dette er nødvendig for å bedømme den regnskapspliktiges stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig, jf. regnskapsloven § 7-1.» Små foretak som i betydelig grad påvirkes av økonomiske konsekvenser av koronasituasjonen, bør derfor vurdere å gi tilleggsopplysninger om hendelser etter balansedagen.
Se også Korona – regnskapsmessige vurderinger i Revisjon og regnskap nr. 4/2020.
Kompensasjonsordningen – faktisk fakturerte eller estimerte kostnader?
Kategori: skatt, korona, kompensasjonsordningen
Spørsmål: Hva gjør man med faste kostnader når man får faktura årlig eller kvartalsvis, eksempelvis revisjonshonorar, varme, husleie, forsikringer og offentlige avgifter?
Svar: Du skal benytte faktiske kostnader. Hvis du ikke har fått faktura, må du beregne kostnaden etter beste estimat.
Vær oppmerksom på at kostnader som følge av avtale, som er inngått eller økt utover normal prisjustering etter 1. mars 2020, ikke regnes som faste og uunngåelige. Unntatt fra dette er kostnader til utarbeidelse av regnskap og revisjon. Kostnadene kan ikke settes høyere enn det som var avtalt mellom søker og dennes avtalemotpart pr. 1. mars 2020.




