Endelig avklaring i Dong-saken

I Revisjon og Regnskap nummer 1-2020 omtalte vi saken om Dong Yang Electronics (C-547/18). Spørsmålet var om et datterselskap kan danne fast etablering for mva-formål for sitt morselskap, med den følge at leverandører etablert i samme land som datterselskapet må beregne lokal mva på tjenesteleveranser til morselskapet – i stedet for at tjenesteleveransen anses som eksportsalg og gjenstand for snudd avregning i mottakerlandet.

EU-domstolen bekreftet at et datterselskap kan danne en fast etablering for mva-formål for morselskapet etter en konkret vurdering. Dette vil imidlertid ikke være avgjørende for leverandøren når den skal vurdere korrekt mva-behandling av sine tjenester. Det avgjørende for leverandørens mva-behandling vil, som ellers, være karakteren og bruken av tjenesten, deretter kontrakt, ordre og mva-nummeret som er brukt av mottakeren. Dersom det fortsatt er uklart hvem tjenesten leveres til, kan etableringssynspunkter benyttes. Tjenesteleverandøren er ikke pålagt å undersøke kontraktsforholdet mellom kunden og dets datterselskap for å avgjøre om kunden er lokalt etablert etter et mva-perspektiv.

Utbetaling av mva til gode

I saken Agrobet CZ s.r.o (C-446/18) konkluderte EU-domstolen med at avgiftsmyndighetene skal utbetale deler av et tilgodebeløp – selv under bokettersyn – når det er ubestridt at selskapet har krav på tilbakebetaling av dette tilgodebeløpet, uavhengig av bokettersynet.

Lansering av plattform for klassifisering av varer

EU-kommisjonen har nylig lansert en plattform for tollklassifisering av varer, CLASS (Classification Information System).*www.bit.ly/2AhUOmQ CLASS inneholder informasjon om avgjørelser om tollklassifisering, klassifiseringsregelverk og tilhørende kommentarer, samt veiledninger fra EU-domstolen.

Gjennomskjæring ved utbyttearbitrasje i Nederland

Saken gjaldt et nederlandsk selskap (BV), tilsvarende norsk aksjeselskap, («Skattyter») som kjøpte aksjer i et selskap, og lånte disse videre til et selskap hjemmehørende i Storbritannia. Aksjelåneavtalen var basert på en hovedavtale, hvor innlåner alltid oppfylte lånet før utbytteutbetaling. Målsetningen var at aksjene og utbyttene var formelt eid av Skattyter på utbyttedagen.

Problemstillingen som oppstod, var om Skattyter var den rettmessige eier (beneficial owner) av utbyttet, og dermed kunne innvilges kreditt for betalt kildeskatt.

Den nederlandske ankedomstolen behandlet saken og gav sin avgjørelse 12. mai 2020. Domstolen så til OECDs retningslinjer til Model Tax Convention artikkel 10, og mente at for å avgjøre om skattyteren var rettmessig eier av aksjene, må Skattyteren ikke bare være den formelle eieren, men også at involveringen i de foregåtte transaksjonene må tilsi at kildeskatt ikke kan krediteres.

Retten konkluderte med at det ikke tilstrekkelig kunne bevises at Skattyteren formelt ble eier av aksjene før utbyttedatoen hvert år, og mente at aksjelåneavtalen i seg selv ikke sannsynliggjorde at aksjelånene alltid ble tilbakeført på de påståtte tidspunktene. I tillegg fant retten at selv om skattyteren var å anse som den formelle eier av aksjene, kunne skattyter ikke anses som den rettmessige eieren. Begrunnelsen var at det ville vært mer fordelaktig å stå i lånet hele perioden, istedenfor at det ble oppfylt og deretter inngått på nytt. Da ville Skattyter mottatt utbyttekompensasjon fra innlåner uten kildeskatt. Videre fant retten at Skattyter ble instruert av aksjelåntakeren.

Skatteøkninger i Tyrkia

• Tyrkia øker kildeskatten på inntekt fra verdipapirer fra 10 % til 15 % for personer fra 24. mai 2020. Dette gjelder ikke for selskaper, som fortsatt ilegges 0 % kildeskatt.

• Skatteprosenten på bank- og forsikringstransaksjoner økes fra 0,2 % til 1 % for utenlandske transaksjoner fra 24. mai 2020.