Internasjonal skatt og avgift

Internasjonal skatt og avgift

Siden er utarbeidet av advokatfullmektig Caroline Svelland Hauge, advokat Johanne Severi Kristiansen og advokatfullmektig Heidi K. Skovdahl, alle Deloitte Advokatfirma.

Digitalskatt i flere land

11. juli 2019 vedtok nasjonalforsamlingen i Frankrike 3 % skatt på bruttoinntekt i digitale selskaper. Reglene rammer inntekt fra to typer tjenester i Frankrike: 1) levering av digitale plattformer (f.eks. Uber og Airbnb), og 2) annonseringstjenester på digitale plattformer (f.eks. Google og Facebook). Reglene gjelder alle multinasjonale selskaper som har en global omsetning på over 750 millioner euro og omsetning fra franske brukere på over 25 millioner euro.

Samme dag annonserte britiske myndigheter at det vil bli innført en «Digital Services Tax» også i Storbritannia. Digital Services Tax vil gjelde for inntekt tjent fra og med april 2020. Regelen opererer med en skattesats på 2 %, og terskelverdier på 500 millioner pund i global omsetning og 25 millioner pund på årlig inntekt fra britiske brukere av den digitale plattformen.

Flere land innfører nasjonale virkemidler

Spanske myndigheter har gitt uttrykk for at regler om digital skatt kommer. I juli 2019 uttalte landets finansminister at regjeringen vil innføre regler for skattlegging av multinasjonale digitale selskaper så snart som mulig. Reglene ble offentliggjort allerede i statsbudsjettet for 2019, og svarer i hovedsak til de franske reglene. Det samme gjelder Israel, som har gitt uttrykk for at de ønsker å følge den franske modellen, dersom nasjonale regler for digital skatt skal innføres.

India, Uruguay og Peru har også innført regler for skattlegging av multinasjonale digitale selskaper. Reglene i disse landene følger et eget oppsett blant annet i form av økt kildeskatt.

Konsekvenser av lovgivning på nasjonalt nivå

De foreslåtte og innførte nasjonale reglene viser at forskjellene i utformingen av reglene allerede er store. Konsekvensen av at statene selv innfører sine egne regler er at det blir vanskelig for selskapene å kartlegge og forutberegne skatterisikoen for sin virksomhet.

Implementering av «quick fixes» fra 1. januar 2020

Fra 1. januar 2020 implementeres nye avgiftsregler i EU relatert til transaksjoner av varer mellom medlemstatene (såkalte «EU cross-border supplies of goods»). Det nye regelverket har som formål å forenkle og harmonisere håndteringen av varetransaksjonene innad EU, også kjent som de fire «quick fixes».

De fire «quick fixes» vil innebære følgende:

  • Harmonisering av reglene for «Call-off stock-leveranser»: I tilfeller av «call-off stock-leveranser», hvor et selskap sender varer til et varelager i en annen EU-stat og selskapet er kjent med varekjøperens identitet på forsendelsestidspunktet, kan selskapet under gitte forutsetninger nå unngå mva-registrering og rapporteringsforpliktelser i den EU-staten som varene sendes til.

  • Harmonisering av håndteringen av kjedetransaksjoner: Kjedetransaksjoner er transaksjoner som involverer tre eller flere parter i flere medlemstater. For å sikre likhet og forenklet avgiftsbehandling ved slike transaksjoner, innføres det harmoniserte kriterier for å avgjøre hvor i kjeden en grenseoverskridendevaretransaksjonen finner sted. Dette kan innebære endringer i krav til både selgers og kunders mva-registreringer og rapporteringsforpliktelser i EU.

  • Harmoniserte dokumentasjonskrav: Det innføres et felles og detaljert regelverk for krav til og oppbevaring av dokumentasjon for å kunne levere avgiftsfritatte vareleveranser til en annen EU-stat.

  • Pliktig identifisering av mva-nummer i EU: Det innføres et krav om at kjøper må oppgi sitt mva-nummer til selger for å kunne motta en vareleveranse i EU avgiftsfritt. I tillegg vil det stilles strengere krav til at selger kontrollerer gyldigheten av kundens mva-nummer i EU. Det forventes at skattemyndighetene vil foreta hyppigere kontroller (og ilegge bøter) fremover.