Aktuelt

Brexit – konsekvenser for revisorer

Finanstilsynet har publisert informasjon om revisjonsrettslige konsekvenser av en «no-deal» brexit.

Vi vil få en «no-deal» brexit hvis Storbritannia forlater EU og EØS uten noen avtale om overgangsordning.

Finanstilsynet beskriver konsekvensene for:

  • godkjenning av revisjonsselskaper og revisorer

  • adgangen til å utøve revisjonsvirksomhet midlertidig

  • registrering av britisk revisjonsselskap i tredjelandsregisteret

  • revisjon av konsern med datterselskap i Storbritannia

  • definisjonen av foretak av allmenn interesse (PIE)

  • utveksling av informasjon med britiske revisortilsynsmyndigheter

Sikkerhetsstillelse etter revisorloven

Inntil videre vil Finanstilsynet akseptere lovpliktig sikkerhet som er stilt av et forsikringsforetak i Storbritannia.

Les mer på: finanstilsynet.no/nyhetsarkiv/nyheter/2019/ brexit--revisjonsrettslige-konsekvenser/

Høring – digital skattemelding for næringsdrivende

Skatteetaten skal innføre digital skattemelding for næringsdrivende. Alle eksisterende skjemaer fjernes og erstattes av en «temabasert» fil. Det legges opp til pliktig innføring for inntektsåret 2020 med innlevering i 2021.

Skatteetaten har sendt på høring ­forslag til nødvendige hjemler i skatte­forvaltningsloven og skatteforvaltningsforskriften.

Hensikten med den nye skattemeldingen er at den skal bli enklere og mer forståelig for de næringsdrivende enn dagens løsning og gi bedre støtte ved levering. Næringsdrivende som bruker et digitalt økonomisystem skal kunne levere skattemeldingen direkte fra systemet. Likevel vil det også være en portal som åpner for å taste inn opplysninger manuelt. Portalen planlegges bare tilrettelagt for grupper av næringsdrivende der en slik løsning i betydelig grad er etterspurt, dette gjelder særlig mindre enkeltpersonforetak.

Skatteetaten skal i årene frem til 2021 utvikle en ny digital skattemelding for formues- og inntektsskatt (SIRIUS-prosjektet). Dette omfatter skattemeldinger for formues- og inntektsskatt, svalbardskatt og petroleumsskatt etter skatte­forvaltningsloven, selskapsmelding mv. for selskap med deltakerfastsetting etter skatteforvaltningsloven og melding.

Fristen for å sende inn hørings­uttalelser er 15. juni 2019.

Bisnode – temperaturmåler

www.bisnode.no

 

Siste måned

Nest siste måned

Endring i %

Sml. med 1 år tilbake

Endring

Konkurser

574

414

38,6 %

538

6,7 %

Tvangsavviklinger

57

53

7,5 %

57

0,0 %

Nyregistreringer

26 839

16 338

64,3 %

18 280

46,8 %

Antall anmerkninger

1 741 993

1 733 010

0,5 %

1 621 082

7,5 %

– Personer m/anmerkninger

263 783

264 597

-0,3 %

257 284

2,5 %

– Foretak m/anmerkninger

53 868

54 380

-0,9 %

50 729

6,2 %

Siste måned = 22.2.–27.3 Nest siste måned = 23.1.–21.2. 1 år tilbake = 22.2.2018–27.3.2018

Kilde: Bisnode

Leietakertilpasninger og merverdiavgift

Betaler leietaker for tilpasninger av bygg som er under oppføring, må utleier behandle innbetalingen som et finansielt forskudd.

Skattedirektoratet har uttalt seg om engangsbeløpet som betales av leietaker for leietakertilpasninger.

Direktoratet uttaler at engangsbetalingen skal behandles som et finansielt forskudd som må avregnes over leieperioden. Det vil ikke være anledning til å fakturere hele beløpet inkl. merverdiavgift allerede første utleieår. Salgsdokumentasjon og innberetning av merverdiavgift skal skje løpende gjennom leieperioden.

Utvikling av tomt og merverdiavgift

For at det skal være etablert en kapitalvare med tilhørende rett og plikt til justering, må det være utført arbeider med selve fundamenteringen av bygget.

Skattedirektoratet har utgitt en uttalelse om tomtearbeider kan anses som en kapitalvare.

I uttalelsen konkluderes det med at det som hovedregel må være utført arbeider med selve fundamenteringen av bygget, for at det skal være etablert en kapitalvare med tilhørende rett og plikt til justering.

Dette innebærer at merverdiavgift på kostnader knyttet til klargjøring og planering av tomt blir en endelig kostnad hvis prosjektet overdras før det er utført arbeider med selve fundamenteringen av bygget. Det vil ikke være anledning til å overdra en justeringsplikt eller rett knyttet til disse kostnadene.

Endret skattefastsetting grunnet søksmål fra myndighetene mot klagenemd

Revisorforeningen har avgitt høringssvar til Finansdepartementets høring om skattefastsettingen til de skattepliktige som følge av søksmål fra myndighetene mot en klagenemnd. Finansdepartementet foreslår at det lovfestes at skattefastsettingen til den skattepliktige skal endres i samsvar med avgjørelsen som følger av søksmålet.

Revisorforeningen mener den skattepliktiges rettsikkerhet bør ivaretas på en bedre måte for eksempel ved at den skattepliktige gis anledning til å anke dommen selv om han ikke har vært part i saken. Vi mener det ikke er tilstrekkelig at den skattepliktige gis ordinære partsrettigheter i den påfølgende endringssaken.

Behov for klargjøring i ny fjellov

Revisorforeningen har avgitt høringssvar til den delen av lovforslaget som omhandler kapitalforvalting, kontroll og rapportering. Foreningen mener det er behov for klargjøringer.

Altinn og Difi samles i et nytt digitaliserings­direktorat

Etablering av Digitaliseringsdirektoratet innebærer ikke geografisk flytting av kontorsteder, men fellesløsningene i Altinn og Direktoratet for forvaltning og IKT – Difi – skal samles under felles ledelse. Det betyr at etablerte fagmiljøer i Brønnøysund, Oslo og Leikanger vil bli værende der de er i dag.

Altinn skilles organisatorisk fra Brønnøysundregistrene

Altinn-organisasjonen vil bli slått sammen med Difi, med unntak av Difis avdelinger for ledelse, utredning og analyse, som overføres til Direktoratet for økonomistyring – DFØ.

De omorganiserte direktoratene skal være i drift 1. januar 2020.

Barnehageregnskaper som strider mot barne­hageloven

Å se etter at barnehagenes penger er brukt på den måten de skal, er en del av revisors oppdrag, mener Revisorforeningen.

Revisor kan ikke revidere barne­hager uten å kjenne til og forholde seg til kravene som følger av barnehageloven. Barnehagelovens paragraf 14a sier at «offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode».

Bransjekunnskap er alltid veldig viktig for revisor. I virksomheter som drives etter særlovgivning, er det i tillegg svært viktig å kjenne regelverket og hvor grensene går. I barnehager er forhold knyttet til lovens §14a, lederlønninger og utbytte, opplagte risikoområder.

Kombinasjon av kredit- og inntektsfradrag

Finansdepartementet har avgitt en uttalelse om adgangen til å kombinere reglene om kreditfradrag for skatt betalt i utlandet med reglene om inntektsfradrag.

Avhjelping av internasjonal dobbeltbeskatning

Internasjonal dobbeltbeskatning skal som hovedregel avhjelpes ved at det gis kredit i norsk skatt for skatt betalt i utlandet på den samme inntekten eller formuen, jf. skatteloven § 16-20 flg. Kreditfradraget er begrenset til den norske skatten som faller på utenlandsinntekten (såkalt ordinær kredit). De norske reglene er ytterligere begrenset ved at den utenlandske inntekten fordeles på to inntekts­kategorier (inntekt fra lavskatteland og NOKUS-inntekt samt annen utenlandsinntekt) slik at maksimalt kreditfradrag beregnes separat for hver enkelt kategori.

Skattyter kan også velge at dobbeltbeskatning skal avhjelpes ved å kreve inntektsfradrag for den utenlandske skatten, jf. skatteloven § 6-15. Dette valget kan skattyter ta hvert år.

Når kan kreditfradrag og inntektsfradrag kombineres?

Finansdepartementet mener det følger klart av regelverket at det ikke er adgang til å velge kreditfradrag for den utenlandske skatten innenfor rammen av maksimalt kreditfradrag og samtidig kreve inntektsfradrag for den delen av den utenlandske skatten som ikke dekkes av kreditfradraget.

Det beregnes et samlet kreditfradrag for alle land innen hver inntektskategori. Det er derfor heller ikke adgang til bare å ta med skatten på inntekt fra ett eller noen land i kravet om kreditfradrag og samtidig velge inntektsfradrag for skatten på inntekter fra andre land.

Reglene åpner altså ikke for at man kan velge ulik metode for inntekter som inngår i den samme inntektskategorien. Det er imidlertid adgang til å velge ulik metode (dvs. kredit- eller inntektsfradrag) for hver av de to inntektskategoriene. Når skattyter velger ulik metode for de to kategoriene, må inntektsfradraget for utenlandsk skatt komme til fradrag i globalinntekten før man beregner maksimalt kreditfradrag.

Høy tillit i norsk næringsliv

Tillitsnivået i norsk næringsliv er svært høyt. Ni av ti har tillit til sine samarbeidspartnere, kunder og leverandører. Det viser Revisorforeningens tillitsundersøkelse.

Kontroll, innsyn og reviderte regnskaper er sammen med allmenn respekt for lovverket de viktigste forutsetningene for tillit.

Tre av ti spurte har opplevd hendelser siste år som har medført tap av tillit til en eller flere av virksomhetenes samarbeidspartnere. 60 prosent av disse opplevde økonomisk tap som følge av hendelsen(e).

Større tillit til norske enn til utenlandske bedrifter

Seks av ti spurte har større tillit til norske enn til utenlandske bedrifter. Blant bedrifter som kun opererer i hjemmemarkedet, er andelen åtte av ti. Blant bransjene utmerker primærnæringene og bygg- og anleggsbransjen seg som mer skeptiske enn gjennomsnittet til utenlandske bedrifter.

Om undersøkelsen

Revisorforeningens tillitsundersøkelse gjennomføres av Opinion og baseres på 800 telefonintervjuer rettet mot norske virksomheter i alle bransjer. Resultatene er vektet på bransje, geografi og størrelse. Dette er fjerde året undersøkelsen gjennomføres.

Les mer på: revisorforeningen.no/om-oss/dnr-mener1/hoy-tillit-i-norsk-naringsliv/

Lunch