Fortsatt revisjonsplikt

Revisjonsplikten for stiftelser er lagt til grunn i revisorloven § 2–1 (2) 5. Gjeldende stiftelseslov har også egne bestemmelser (kapittel 5) som regulerer revisors plikter i arbeidet med stiftelser. Selv om det nå etter all sannsynlighet blir vedtatt ny lov, er det likevel ikke foreslått vesentlige endringer i disse bestemmelsene: Revisor skal fremdeles ha en opplysningsplikt overfor Stiftelsestilsynet, og alle nummererte brev skal fortløpende sendes tilsynet. Den største endringen i lovens kapittel for revisorer er at kompetansen til å frata revisor oppdraget flyttes fra Stiftelsestilsynet til Finanstilsynet.

Utvalget drøfter særskilt om det bør være revisjonsplikt for alle stiftelser, uansett størrelse. Den klare konklusjonen er at hovedregelen fortsatt må være at alle stiftelser har revisjonsplikt. I lovforslaget presiseres blant annet viktigheten av å ha revisor som andrelinjekontroll.

Næringsdrivende og allmennyttige stiftelser

Norske stiftelser omfattes ikke av EUs regnskapsdirektiv fra 2013, og norske myndigheter står derfor fritt til å avgjøre regnskapsreglene for disse rettssubjektene. Utvalget støtter seg til Regnskapslovutvalgets forslag (NOU 2015: 10) om at regnskapsreglene bør differensieres mellom stiftelser som driver næringsvirksomhet, og stiftelser som ikke driver næringsvirksomhet.

Samtidig foreslår Stiftelseslovsutvalget at det formelle skillet mellom næringsdrivende og allmennyttige stiftelser skal oppheves. Det er i nåværende stiftelseslov en legaldefinisjon av begrepet i § 4. Utvalget mener at kravet til kategorisering kan virke uheldig, og at det dessuten kan gi grunnlag for uheldige slutninger i forhold til stiftelsens skatteplikt etter skatteloven § 2–32.

Det er en svakhet ved lovforslaget at de som praktiserer lovverket, her blir stående med liten veiledning i forhold til hvordan skillet skal vurderes nærmere. Ett eksempel på dette er såkalte holdingstiftelser. Utvalget mener at disse ikke alene driver næring, men det er likevel lagt til grunn at morstiftelser med bestemmende innflytelse over underliggende næringsdrivende selskap skal avlegge konsernregnskap som andre næringsdrivende foretak.

Revisorforeningen har i sin høringsuttalelse til lovforslaget presisert at avgrensningen mellom nærings­drivende og ikke-næringsdrivende stiftelser bør knyttes opp mot skatteloven § 2–32 første ledd. Det gjenstår å se hvordan departementet vurderer avgrensningen, og om definisjonen likevel blir opphevet.

Grunnkapital

Stiftelseslovutvalget foreslår også endringer i begrepet grunnkapital. Utvalget mener at begrepet kan forenkles ved at grunnkapitalen defineres som den kapital stiftelsen tilføres ved opprettelsen. Regnskapsmessig vil dette innebære at balanseposten forblir ­uendret, og at det ikke er adgang til å forhøye eller nedsette grunnkapitalen slik dagens lov gir anledning til. Kapital som tilføres stiftelsen etter opprettelsen, skal etter dette tillegges annen egenkapital, som enten kan være fri eller bundet, avhengig av stiftelsens vedtekter. Det gjøres likevel unntak fra regelen om grunnkapital som historisk størrelse ved deling eller sammenslåing av stiftelser.

Stiftelser som har vedtektsbestemmelser som fastsetter at overskudd skal tillegges grunnkapitalen, er etter forslaget gitt en frist på to år for å endre vedtektene slik at ordlyden er forenlig med loven. Frem til vedtektsendringen skal overskuddet tillegges annen innskutt eller opptjent egenkapital. I praksis ser vi at overskudd ofte tillegges annen egenkapital, til tross for at vedtektene allokerer dette til grunnkapitalen. Grunnen er at stiftelsen skal slippe å endre vedtektene årlig når grunnkapitalen justeres ved overskudd. Slike vedtektsbestemmelser har som formål å gjøre deler av overskuddet til bunden kapital, og dette kan gjøres uten å klassifisere den som grunn­kapital.

Styrets ansvar

En av de største endringene i lovforslaget er en gjennomgående skjerpet plikt for styret. Dette gjelder blant annet bevisstgjøring ved kapitalforvaltning og formålsrealisering. Etter de nye reglene skal styret utarbeide en plan både for kapitalforvaltning og formålsrealisering, som også skal omtales i årsberetningen.

Styrets plikter skjerpes også ved særskilte regler for inngåelse av avtaler med personer i stiftelsen. Det følger allerede av nåværende lov at revisor skal attestere at ytelser (herunder lån) til nærstående? er i samsvar med lov, forskrifter og stiftelsens formål. Dette er videreført i ny lov. Utvalget foreslår at det i tillegg skal stilles særskilte krav til avtaler som stiftelsen inngår med styremedlemmer, daglig leder eller andre som har tillitsverv i stiftelsen. For å sikre at det ikke skjer en verdi­overføring fra stiftelsen, pålegges styret å gi en redegjørelse om at det er rimelig samsvar mellom ytelsene. Avtalen skal dessuten være skriftlig.

Kravet om skriftlighet og utarbeidelse av redegjørelse, har klare likhetstrekk med aksjeloven § 3–8 som gjelder for avtaler med aksjeeiere eller medlemmer av selskapets ledelse mv. For aksjeselskaper skal styrets redegjørelse i tillegg bekreftes av revisor, men enn så lenge er det i forslaget ikke lagt opp til et tilsvarende krav for avtaler mellom stiftelsen og andre med tillitsverv i stiftelsen.