Regelrådet vil ha bedre utredninger
Offentlige etater som lager regelverk er dessverre i alt for liten grad opptatt av å utrede om reglene deres kunne vært forenklet og gjort mindre kostbare å følge. Hensynet til små- og mellomstore bedrifter diskuteres også alt for sjeldent i høringsforslagene, selv om 90 prosent av virksomhetene har mindre enn ti ansatte.
Regelrådet kartlegger alle forslag til nye lover og forskrifter som gjelder næringslivet. Vi gjør dette for å velge ut hvilke saker som vi skal prioritere å gå dypere inn i. Vi prioriterer og avgir rådgivende uttalelser i de sakene som påvirker næringslivet mest. I 2018 kartla vi om lag 310 saker.
Kartleggingen viser at mange norske næringer har en jevn strøm av nye og til dels inngripende reguleringer. Vi må ha en særlig oppmerksomhet på nye reguleringer som gjelder alle næringer og som dermed er viktige for hele økonomien. Det gjelder særlig regnskaps- og revisjonsfeltet, inkludert rapporteringskrav av ulike slag, samt reguleringer som berører skatteplikt eller påvirker finansiering og betalingsformidling.
Ta hensyn til små og mellomstore virksomheter
Effektive og gode reguleringer handler mye om å ta tilbørlig hensyn til små- og mellomstore bedrifter. De administrative ressursene til disse virksomhetene er ofte deres viktigste knapphetsfaktor. Terskelen for å innføre nye byrder overfor disse, i form av rapporteringskrav eller andre administrative plikter, må være høy.
Bakgrunnen for de utsendte høringene er variert. I om lag 54 % av sakene har forslagene rot i nasjonale initiativer. I de resterende sakene kommer forslagene som følge av EØS eller annet internasjonalt samarbeid. Mange av de sistnevnte høringsforslagene er enten direktiver eller forordninger, hvor Norge har lite handlingsrom. Regelrådet jobber likevel for at det eksisterende handlingsrommet skal tydeliggjøres. Av ulike grunner kan det se ut til at vi i Norge ofte velger strenge tolkninger av nytt EU-regelverk.
