Dette handler artikkelen om

Utvidelsen av aksjelovens § 3–4 til å inkludere et krav om forsvarlig likviditet i tillegg til egenkapital, innebærer en skjerpelse av forsvarlighetskravet. Det er forståelig at denne innstrammingen kommer, når det har blitt foretatt lettelser i kapitalkravet i andre bestemmelser.

Vi synes det er fornuftig å inkludere likviditetskravet. Likviditetsmangel forårsaker umiddelbare problemer for virksomheter. Det er derfor et absolutt kriterium for å sikre uforstyrret drift og for at bedriften skal klare å gjøre opp sine forpliktelser.

Enhver bedrift har behov for å ha en likviditetsreserve av en viss størrelse. I undervisningssammenheng snakker vi gjerne om at denne bør være minimum 10 % av omsetningen. Dette er imidlertid bare en tommelfingerregel. Noen bedrifter klarer seg kanskje med mindre, mens andre trenger mer.

Når det gjelder likviditetsstyringen, bør denne skje ved at en fokuserer på det som påvirker likviditeten. God likviditet kommer ikke av seg selv, men krever en aktiv styring over tid. En bedrifts aktiviteter kan deles inn i tre; drift, investering og finansiering. Det er herfra penger kan komme, og penger kan forsvinne. Å ha godt kjennskap til hvor likviditeten kommer fra, og hva den brukes til og hvilken risiko som er knyttet til de enkelte elementene, er et godt utgangspunkt for å sikre bedriftens betalingsevne.