Aksjeloven – flere endringer
Vi har fått endringer i aksjeloven i flere omganger, og enda noen endringer ligger klare til å bli iverksatt. Artikkelen gir en «statusoppdatering» pr. oktober 2018.
I denne artikkelen blir det en kort repetisjon av aksjelovendringer som har trådt i kraft. Hovedtema er de ytterligere endringene som Regjeringen har gått inn for i Prop. 100 L (2017–2018). Disse endringene vil etter all sannsynlighet bli vedtatt. Frist for næringskomiteens innstilling er satt til 22. november. Antagelig kan vi forvente Stortingsbehandling før jul og ikrafttredelse fra og med 1. januar 2019.
«Foreløpig siste» endringer, jf. Prop. 100 L (2017–2018)
Betegnelsen «foreløpig siste» er begrunnet med at en rekke ytterligere forslag fra aksjelovutvalget ikke er ferdigbehandlet av departementet. Flere endringer kan derfor forventes i fremtiden. De «foreløpig siste» endringene er:
Forenkling av reglene i aksjeloven om avvikling og oppløsning.
Mellombalanser, krav om revisjon av mellombalanser oppheves for selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet. På den annen side, mellombalanser blir innsendingspliktige og offentlig tilgjengelige.
Forretningskommune behøver ikke å fremgå av vedtektene.
Presisering/avklaring av at styret står for daglig ledelse dersom daglig leder ikke er valgt.
Modernisering, slik at daglig leders rapportering til styret kan skje på andre måter enn skriftlig eller i møte.
I Prop. 100 L (2017–2018) gjennomgås og avvises også enkelte andre forslag fra aksjelovutvalget. I denne artikkelen er det ikke gått nærmere inn på de forslagene som er vurdert og avvist. Det er heller ikke tatt med noen oversikt over de av aksjelovutvalgets forslag som gjenstår til vurdering og som kan bli fulgt opp på et senere tidspunkt.
Forenkling av reglene om avvikling og oppløsning
Aksjeloven § 16–2 første ledd skal endres, slik at ansvaret for å forestå avviklingen av selskapet hører under styret. Med dette fjernes avviklingsstyret som eget selskapsorgan i aksjeloven. Styret (etter gjeldende bestemmelse avviklingsstyret) skal fortsatt tre inn i stedet for daglig leder ved beslutningen om å oppløse selskapet.
Det skal fortsatt opprettes en fortegnelse over selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser og en avviklingsbalanse. Begrepet fortegnelse endres til oversikt, med den begrunnelsen at dette er lettere å forstå. For selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet, forsvinner også revisjonsplikten for oversikten over selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser, og avviklingsbalansen.
Det skal fortsatt opprettes et oppgjør, hvor betegnelsen endres til sluttoppgjør. På samme måte som oversikt og avviklingsbalanse, blir kravet om revidert sluttoppgjør opphevet for selskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet.
Det skal også tydeliggjøres at det ikke er revisjonsplikt for årsregnskap som avgis i avviklingsperioden av selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet.
Mellombalanser
Det skal gjøres unntak fra kravet om at mellombalanser skal revideres for selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet etter aksjeloven § 7–6. Dette vil gjelde for alle typer disposisjoner som etter aksjeloven kan foretas med grunnlag i en mellombalanse: utdeling av ekstraordinært utbytte etter aksjeloven § 8–2 a, kreditt mv. til aksjeeiere og tillitsvalgte etter aksjeloven § 8–7 og § 8–9, selskapsfinansierte aksjeerverv etter aksjeloven § 8–10, erverv av egne aksjer etter aksjeloven § 9–3, kapitalforhøyelse ved fondsemisjon etter aksjeloven § 10–20 og kapitalnedsettelse etter aksjeloven kapittel 12.
Blir innsendingspliktige
Mellombalansene vil bli innsendingspliktige til Regnskapsregisteret. Formålet er å sikre notoritet og offentlighet om beregningsgrunnlaget for utdeling av ekstraordinært utbytte, kreditt til aksjeeiere, kapitalnedsettelser og andre disposisjoner som foretas med grunnlag i mellombalanser. Opplysninger om beregningsgrunnlaget for slike disposisjoner (mellombalansen) blir offentlig tilgjengelig informasjon på samme måte som årsregnskap. Plikten til å registrere en mellombalanse i Regnskapsregisteret skal gjelde uavhengig av om mellombalansen er revidert eller ikke. Disposisjoner som er basert på en mellombalanse, kan først gjennomføres eller tre i kraft når mellombalansen er registrert i Regnskapsregisteret og fremkommer av Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
Allmennaksjeselskaper skal få samme krav til innsending og at mellombalansene skal være offentlig tilgjengelige.
Tidsfrist
Etter gjeldende regler er det ingen tidsfrist for mellombalanser som settes opp for å gi grunnlag for kapitalnedsetting for å dekke tap som ikke kan dekkes på annen måte. Dette blir endret, slik at mellombalansens balansedag ikke kunne ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder? før dagen det treffes beslutning om kapitalnedsettelse til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte. Tidsfrist for mellombalansene blir deretter den samme for alle former for kapitalnedsettinger og for ekstraordinært utbytte.
Praktisk – tekniske løsninger må etableres
Departementet vil gi Brønnøysundregistrene i oppdrag å etablere tekniske løsninger som legger til rette for elektronisk innsending av mellombalanser og at dette skal kunne gjøres direkte fra fagsystem, på samme måte som for årsregnskap. De nødvendige systemtilpasningene for å få til innsending av mellombalansene til Regnskapsregisteret kan gi grunn til å anta at det kan gå noe tid før det er mulig å sette endringene knyttet til mellombalanser ut i livet.
Forretningskommune trenger ikke å fremgå av vedtektene
Kravet i aksjeloven § 2–2 første ledd nr. 2 om at forretningskommunen skal angis i vedtektene, blir opphevet. Dette vil ikke innebære noen endring i stifternes og generalforsamlingens rett til å angi forretningskommunen i vedtektene. Selskap som ønsker å vedtektsfeste forretningskommunen, kan fortsatt gjøre det. Ved å angi forretningskommunen i vedtektene, må en eventuell endring av forretningskommunen, som i dag, besluttes av generalforsamlingen med kvalifisert flertall, med mindre det er fastsatt strengere flertallskrav i vedtektene. For selskap som velger å ikke ha med forretningskommune i vedtektene, kan endring av forretningskommune besluttes av styret.
Denne endringen blir også gjennomført i allmennaksjeloven.
Daglig ledelse når selskapet ikke har valgt daglig leder
Aksjeloven må forstås slik at ansvaret for den daglige ledelsen i selskaper uten daglig leder hører under det samlede styret, som en del av dets ansvar for å forvalte selskapet, jf. aksjeloven § 6–12.
Ansvaret omfatter i utgangspunktet samtlige av daglig leders oppgaver og plikter. Det inkluderer blant annet ansvaret etter aksjeloven § 6–14 fjerde ledd til å sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.
Det skal fremgå av aksjeloven at styret står for den daglige ledelsen dersom selskapet ikke har daglig leder. Det tas inn en bestemmelse om dette i aksjeloven § 6–14 første ledd annet punktum. I denne presiseringen ligger det at styret, i likhet med etter gjeldende § 6–14 første ledd, kan vedta en annen løsning. Det innebærer at styret avgjør om styrets ansvar skal delegeres til styreleder, eller til ett eller flere styremedlemmer.
Rapporteringsplikt til styret
Formålet med rapporteringsplikten er å gi det samlede styret mulighet til å kunne vurdere selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Det følger av styrets overordnede ansvar for den daglige ledelsen og ansvar for å føre tilsyn med selskapet, at styret må holde seg orientert om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Dette vil gjelde uavhengig av om det er ansatt en daglig leder eller om styreleder eller et styremedlem er delegert fullmakt til å stå for den daglige ledelsen. Styret må selv vurdere hvordan det skal oppfylle sitt ansvar for å holde seg orientert om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling.
Dagens bestemmelse er at rapporteringen skal skje i møte eller skriftlig. Dette skal ikke være til hinder for at andre hjelpemidler, for eksempel video, benyttes for å oppfylle rapporteringsplikten. Bestemmelsen skal klargjøres, slik at den blir teknologinøytral, den enkle endringen er å stryke ordene «i møte eller skriftlig» fra bestemmelsen. Tilsvarende endring gjøres også i allmennaksjeloven.
